En av åtte frykter korona-konkurs

De mister omsetning, de mangler penger, og de frykter konkurs. Den siste medlemsundersøkelsen til Rørentreprenørene Norge byr på dystre tall.

– Det er store lokale forskjeller. I sum er bildet variert, men vi er bekymret for ordretilgangen, sier administrerende direktør Marianne W. Røiseland.

Flere sier opp folk

Medlemsundersøkelsen viser at ni prosent av bedriftene har sagt opp folk som følge av koronaviruset, 17 prosent har planer om oppsigelser. Begge tallene er høyere enn i den forrige medlemsundersøkelsen, som ble gjort i juni.

Mer enn halvparten av rørleggerbedriftene forteller om lavere omsetning enn i fjor. Bare ni prosent har opplevd økt omsetning de siste fire ukene. Og ordretilgangen, som Røiseland er bekymret for? Litt over halvparten forteller at ordrereserven er lavere enn på samme tid i fjor. 22 prosent har fått redusert den med mer enn 25 prosent.

– Det er et bilde preget av usikkerhet, sier hun.

Smittevernregler gir tap

65 medlemmer har svart på undersøkelsen.
– Jeg tror også det er noen som vi ikke fanger opp fordi de store bedriftene ofte har doble medlemskap. Vi får også oppdateringer gjennom avdelingskontorene over hele landet, entreprenørutvalget og SMB-utvalget vårt. Basert på det vi får vite derfra, tror jeg tallene i undersøkelsen er dekkende, sier Marianne W. Røiseland.

38 prosent av rørleggerbedriftene forteller at smittevernreglene gjør at de taper omsetning.

17 prosent forteller at de mangler penger til å betale regninger som forfaller om kort tid, på grunn av viruset.

12 prosent svarer at det er en reell risiko for at bedriften kommer til å gå konkurs som følge av koronaviruset. Begge de tallene er høyere enn i juni.

Store forskjeller

– Det er store forskjeller kommunene imellom, og også forskjeller mellom statlige aktører, som slår ut for oppdragsmengden. Noen kommuner er helt tydelig flinke til å sette i gang. Så er det andre som ikke bruker tiden og som er tilbakeholdne med prosjekter, beskriver Røiseland.

Hun bruker Universitetet i Bergen og Avinor som eksempler.
– Universitetet har satt i gang flere ting enn de egentlig hadde planer om. Avinor, derimot, velger å holde igjen, og det er ikke bare fordi det ikke er folk på flyplassene, sier hun.

– Dette handler om innstilling. Det handler veldig mye om hvilket bidrag man velger å gi.

Privatmarkedet gikk bra

Hun beskriver en vår der mange av medlemmene var engstelige for privatmarkedet. Med én gang koronaviruset kom, falt bunnen ut av det.

– Folk var redde for lommeboka si. Det var litt av motivasjonen for at vi gikk tungt inn for å pushe smittevernreglene – det skaper trygghet og viser forbruker at det er trygt å ha håndverker. Da så folk fikk feriepenger på konto og ikke skulle på ferie, brukte de i stedet ganske mye på huset, slik at privatmarkedet har gått bedre enn vi var redde for. Men så må vi passe på at vi har aktivitet i alle markeder, sier Røiseland.

Når noen sliter tungt, forklarer hun det med lokale forskjeller:

– Det spiller en rolle hva kommunene gjør, hva de statlige byggherrene gjør og om folk kjøper leiligheter. Innlandet er tungt, deler av markedet i Oslo er tungt, så har du veldig positivitet i Vestfold. I Stavanger og Sandnes har du det oljerelaterte. Alt er knyttet til hvordan det går ellers i næringslivet. Der du har annen industri som er rammet, vil det også slå ut for våre bedrifter.

Forsinkelser

Marianne W. Røiseland oppfordrer til å forsere prosjekter og til å passe på at vi ikke ender opp med å bygge kjipe boliger for å spare penger. Dessuten er hun opptatt av rekrutteringen. Foreløpig ser det greit ut å finne plass til lærlingene: Det er litt færre plasser, men antallet er ikke kritisk mye lavere.

I undersøkelsen forteller en av tre bedrifter at de har varslet om forsinkelser eller kanselleringer som følge av koronaviruset. 58 prosent har opplevd at leverandørene deres har varslet om forsinkelser på grunn av viruset.