Flest klager rettet mot ikke-medlemmer

– Vi behandlet i fjor tre klager, mens 11 klager ble avist, og hele ti av dem var mot ikke-medlemsbedrifter, sier sekretær for Klagenemnda for håndverkstjenester på fast eiendom, Trond Martinussen.

Må være medlem

Håndverksklagenemnda ble opprettet i september 2017 og behandler tvister mellom forbrukere og håndverker som oppstår når håndverkere gjør arbeider på en forbrukers eiendom. Nemda behandler bare saker som skal løses etter Håndverkertjenesteloven, noe som betyr at saker som gjelder nybygg ikke behandles.

For at Nemda skal kunne behandle tvisten må håndverkeren også være medlem av enten Rørleggerentreprenørene, Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund, Entreprenørforeningen Bygg og anlegg, Nelfo og Norske Anleggsgartnere.
– Siden ti av klagene i 2020 gjaldt rørleggere som ikke var medlem i noen av disse foreningene kunne vi ikke behandle dem, sier Martinussen.

Mange klager blir borte på veien

Han forteller at det i tillegg til de tre klager mot medlemmer også var tre saker som ble løst med forlik før nemndsbehandling. Det betyr at de samlet i 2020 fikk inn 17 klager til Klagenemda, og at ti av disse var mot ikke-medlemmer.

– Vi ser på dette som en indikasjon på seriøsitet. De seriøse aktørene velger å være medlem av bransjeforeninger, mens de mindre seriøse velger altså å ikke være medlem, sier Martinussen.

Han opplyser at de i tillegg til de konkrete klagene også har svært stor trafikk både på e-post og telefon fra forbrukere som lurer på hva de bør gjøre i konkrete saker.
– Vi erfarer av svært mange av disse henvendelsene gjelder ikke-medlemsbedrifter. Det betyr at mange potensielle klager blir borte på veien fordi vi da må opplyse om at dette er tvister vi ikke kan behandle, sier Martinussen.

Positivt for både håndverker og forbruker

Når det gjelder utviklingen i antallet klager, så har den holdt seg relativt stabilt lav siden Klagenemda ble etablert for litt over tre år siden. I 2019 så hadde de 13 saker til behandling, mens tilsvarende tall i 2018 var ti saker. Noe av årsaken til det lave antallet klagesaker kan selvsagt være at ordningen ikke er godt nok kjent.

– Det er synd siden klageordningen er et gode for forbrukerne som kan klage gratis på håndverkstjenester, så lenge utførende håndverker er medlem. Vi mener imidlertid også det også er et betydelig gode og et godt markedsføringsargument for en håndverker å være tilknyttet Klagenemnda, sier formann i nemda, Peter Chr. Meyer.

Han mener at dersom håndverkerne forteller kundene at de kan klage gratis til Klagenemda dersom de er misfornøyde, så gir de kunder en ekstra trygghet i valget av håndverker.
– Vi mener derfor at håndverkerne i langt større grad burde fremheve og markedsføre sitt medlemskap, sier Meyer.

Han legger til at dersom de i tillegg våger å si at de også vil følge nemndas avgjørelser, så ville det også vært fint – og ikke minst klokt.
– Men så langt jeg kan se, så brukes ikke Håndverkklagenemnda aktivt som markedsføringsargument av håndverkerbedriftene. Det er synd og korttenkt, sier Meyer.

Vil jobbe for bedre kjennskap

Nå tar imidlertid Klagenemda selv grep og gjennom 2021 vil de jobbe aktivt for å gjøre ordningen bedre kjent. Kanskje vil vi derfor kunne forvente å se flere klagesaker i løpet av året.
– Det er ikke slik at vi er opptatt av å få inn flest mulig klager, men vi er overbevist om at mørketallene er store. For forbrukerne og en seriøs bransje er det derfor viktig at tvister blir behandlet på skikkelig vis, sier Martinussen.

I de tre sakene som ble behandlet i 2020, så endte for øvrig bare én av sakene med delvis medhold til klager, mens de to siste endte med medhold til rørlegger.
– Det er et klapp på skulderen til alle de seriøse rørleggerne i bransjen, sier Meyer.