Svanemerking bedrer innemiljøet

– Det var godt miljø på Grand her om dagen, ja, smiler seniorrådgiver Tormod Lien i Stiftelsen Miljømerking. I skogen av miljømerker og sertifiseringer som kan brukes på bygg, forteller han om mange som søker Svanemerket og overoppfyller kravene. Grunnen til at de velger det merket, er at det er det folk flest kjenner til, ifølge Lien.

Kjemikalier

Han forteller om en studie fra Örebro universitet. Der har Josefin Persson tatt doktorgraden i kjemi på en avhandling som viser hvordan inneluften i miljømerkede barnehager inneholder mindre helsefarlige kjemikalier.

– Miljøsertifiserte byggematerialer er den riktige veien å gå for å minske unødvendig eksponering for kjemikalier, sier Persson. Hun har undersøkt luften i tre barnehager; to av dem er miljømerkede. Hun kobler utviklingen til kravene om tette hus og lavenergi – da blir det enda viktigere å få ned den unødvendige eksponeringen for kjemikalier.

6,2 millioner kWh

Svanemerket runder 30 år nå i november. – Noen av utfordringene vi så på sent åttitall, ser vi også nå. Som forbruker og innkjøper blir du eksponert for mange grønne påstander om varer og tjenester, og det er ikke lett å vite hva som egentlig er best, sier markeds- og kommunikasjonssjef Anne-Grethe Henriksen.

Midt i jubileumsfeiringen fikk Grand Hotel i Oslo svanemerke. Hotelldirektør Toril Flåskjer innrømmer at det har vært krevende å redusere miljøavtrykket til det over 145 år gamle hotellet. Mattilbudet, vaskemidlene og avfallssorteringen er blant tingene som er lagt om, men ikke minst har Grand arbeidet mye med energieffektivitet.

Tiltakene har redusert energiforbruket med nesten 6,2 millioner kWh, like mye som 700 leiligheter bruker på et år.

Flere miljøordninger

Svanemerket er et av en lang rekke miljømerker i bransjen – med forskjellige funksjoner og forskjellig bruk. – Vi har brukt Iso 14001 i 11 år og er kjempehappy, sier miljøkoordinator Anne Danielsberg i Avantor. – Ordningen ser på det overordnede, og vi klarer å inkorporere det vi skal gjøre, i de vanlige arbeidsoppgavene vi har.

– Bedrifter opplever besparelser som direkte følge av sertifiseringen, sier daglig leder Ann Kristin Ytterberg i Miljøfyrtårn. – Mye av det er energi og avfall.

Taktisk Breeam

DNB Næringseiendom satser på flere bygg med Breeam In-Use. – Vær taktisk når du budsjetterer vedlikehold og teknikk. Velg enkle poeng som gir nytteverdi for miljø, eiendom, leietagere og/eller drift, oppfordrer driftssjef Rustam Arzumov.

– Sett tekniske krav til for eksempel vannforbruk for toaletter, armaturer og dusjer. Når det utføres leietagertilpasninger, så benytt mulighetene til å styrke karakteren og samtidig få noe igjen for det selv – verdiøkning, økt trivsel, moderne teknologi, miljøvennlighet, energieffektivitet, råder Arzumov.

Ny standard for helsefremmende bygg

Entra prøver ut en amerikansk standard for helsefremmende bygg – Well og «lillebroren» Fitwel. – Dette er den første standarden som utelukkende baserer seg på og fokuserer på mennesker og deres helse og velvære i byggene, sier Evija Izaka, som er rådgiver innenfor driftsstøtte.

– Der Breeam er bevisbasert, er Well ytelsesbasert. Det kommer folk for å foreta alle målinger på stedet i stedet for å basere seg på innsendt dokumentasjon. I Breeam handler det om vannbesparende toaletter og dusjer – i Well handler det om vannkvalitet, sier hun.

Izaka ser godt at Well-standarden er kostnadsdrivende. – Hvis ikke etterspørselen kommer fra leietagerne, ser ikke vi som eier hvordan vi kan forsvare 60 000 i året bare på å teste vannkvaliteten. Og vi ser at den fungerer best på nybygg. For eksempel skal hovedtrappen være maksimalt 7,5 meter fra inngangen – så ekstremt detaljert er standarden, forteller hun.

Økt kundetilfredshet og høyere eiendomsverdi er klare fordeler. Dessuten kan Well-standarden være en måte å engasjere leietagerne på, mener Evija Izaka.