BEVISST: Resultatene fra måleren på veggen gjorde beboerne mer bevisste på hva de kunne gjøre for å holde inneklimaet godt. Illustrasjonen er fra Lars Gunnarsens presentasjon på Healthy Buildings Europe – Gunnarsen selv innfelt oppe til høyre.

Betalte 15 ganger så mye for å varme opp samme leilighet

Da prisen på oppvarming ble knyttet til innetemperatur og luftkvalitet, sluttet beboerne å slåss om utgiftene med naboen. Resultatet skal bli mindre mugg og billigere vedlikehold.

Georg Mathisen
Publisert Sist oppdatert

Utgiftene til vedlikehold og til helseproblemer hos beboerne er mye høyere enn utgiftene til å varme opp en bygning. Det fastslår inneklimaprofessor Lars Gunnarsen ved Aalborg universitet.

Kjøligere enn naboene

Gunnarsen og kolleger fra forskningen og fra IC-Meter, som leverer inneklimamålinger, har tatt for seg varmeregningene fra 500 leiligheter i tre bygninger. Det viste seg at beboere spekulerte i å holde det kjøligere enn naboene. På den måten gikk det an å spare store penger.

Siden vegger og etasjeskiller mellom leilighetene betyr mer for varmetapet enn det ytterveggene gjør, så kan en leilighet klare seg nesten uten egen oppvarming så lenge naboene på alle kanter har det varmere. I de 500 leilighetene førte det til at den som betalte mest for oppvarmingen sin, betalte over 15 ganger så mye som den som betalte minst for en tilsvarende leilighet

Om du snylter på varmeregningene til naboen eller om du gir bort oppvarming, det er ikke noe du har kontroll over selv. Men det har mye å si for utgiftene dine.

Dyrere med dårlige luft

– Målet vårt var å la oppførselen din bestemme utgiftene til oppvarming. Derfor satte vi betalingsgrenser for temperatur, relativ fuktighet og CO₂-konsentrasjon, forteller Lars Gunnarsen.

I praksis vil det si at beboerne beholdt samme pris på oppvarmingen hvis de holdt temperaturen i leiligheten sin mellom 18 og 21 grader om vinteren og mellom 19 og 23 grader om sommeren.

MÅLERE: Det var målere fra danske IC-Meter som ble brukt i forskningen.

Den relative fuktigheten måtte ligge mellom 30 og 50 om vinteren og mellom 35 og 60 om sommeren. Og dessuten måtte CO₂-konsentrasjonen ligge under 800 ppm for å unngå høyere regning.

Hvis målingene havnet utenfor grensene, så økte varmeregningen med 15 til 30 prosent.

Bevisste beboere

– Vi ser at endringen har gjort leieboerne mer oppmerksomme på ansvaret sitt for å holde et godt inneklima hele tiden. Det har vi oppnådd uten noen merkbar økning i energiforbruket, forteller Gunnarsen.

Han ville gjerne straffet dem som ikke klarte inneklimakravene, enda mer. I første omgang ville ikke beboerne selv være med på det. Nå har de latt seg overbevise, så nå blir inneklimastraffen høyere.

Og bak det hele ligger ønsket til å bevare bygningene bedre:

– Luftutskiftning og komfortable temperaturer kan beskytte bygningsstrukturer mot forfall og mugg, skriver Gunnarsen og kollegene.

healthy buildings inneklima lars gunnarsen varme

Kommende arrangementer:

Powered by Labrador CMS