Professor etterlyser mer tenking i VVS-bransjen

– All teknologi har en negativ konsekvens, sier Harald N. Røstvik.

Han er professor i byplanlegging ved Universitetet i Stavanger og har også vært professor i bærekraft ved arkitekthøyskolen i Bergen i ti år. Nå reagerer Røstvik på det han mener at er VVS-bransjens overdrevne tro på teknologi.

Raskt avhengige

– Teknologi løser jo mye, og det gjør også ventilasjon, sier han.

– Men vi har gått forbausende raskt fra å være avhengige av naturlig ventilasjon – altså lufting gjennom vinduer og oppdrift – til å være avhengige av den teknologifiserte ventilasjonen hvor luft primært kanaliseres gjennom rør.

Røstvik mener slett ikke at teknologisk ventilasjon er feil. Ikke minst på bygg der det er tett mellom folk, er det en fin løsning, sier han.

– Det jeg plukker på, er at folk har glemt å bruke hodet – ikke minst i boliger. De har glemt å lufte naturlig der det er mulig, fordi de stoler blindt på teknologien. Det virker bra når det er vedlikeholds- og serviceavtaler slik som det er på store bygg. Men vi har sett utallige eksempler på at det er veldig komplisert når det ikke blir vedlikeholdt.

Røstvik mener at både ingeniører og arkitekter er forpliktet til å stille spørsmål hele tiden.

– Er vi på rett vei? Er det noe vi bør korrigere? Den konstante letingen ligger i fagene våre, sier han.

2226

– Når vi er for opptatt i hverdagen og ikke får gjort den jobben, så har vi en tendens til å gå i rutinen og gjøre det vi gjør hver dag. Det er der jeg tror vi havner, for det er jo nok kompetanse rundt omkring til å begynne å lete etter alternative løsninger.

Harald N. Røstvik legger ikke skjul på at han er imponert over 2226. Det seks etasjer høye kontorbygget i Lustenau i Østerrike er bygd helt uten oppvarming, kjøling og mekanisk ventilasjon, men holder innetemperaturen mellom 22 og 26 grader hele året.

– Bygget baserer seg på kunnskap som menneskeheten har nedarvet gjennom tusenvis av års byggeskikk, sier han.

I 2018 kunne du lese om bygget i Norsk VVS og på nemitek.no om bygget og arkitekten Dietmar Eberle, som reagerte på at bygningene som bruker mindre energi, trenger mer tid og penger til drift, vedlikehold og service. Dermed fikk han til det som omtales som et manifest mot teknologisk «overkill».

Fagkunnskap

– Jeg har jobbet mye med konsulentfirmaer i Norge, og jeg har stor respekt for fagkunnskapen. Men den fagkunnskapen kan brukes til noe annet enn det den brukes til i dag, sier Røstvik, som etterlyser lekenheten.

– Bransjen må våge mer!

Han sammenligner det som skjer når han tar opp dette, med det som skjer når han kritiserer vedfyring:

– Hvis vi tar tak i hvor livsfarlig vedfyring er både for inneklimaet og utendørs, og hvordan britiske forskere har avkledd det så til de grader, kan jeg ikke skjønne at ikke dette synker inn i Norge. Bransjen kommer først på banen med leverandører av ovner og tilbehør, så kommer konsulentene deres, og så i noen tilfeller Sintef. Sånn er det denne gangen, også. Det er vanskelig å stille kritiske spørsmål når næringsinteressene er sterke, sier Harald N. Røstvik.