– Det holder ikke med bare ett toalett

– Det hjelper ikke om bare noen få av dere vil ombruke. Volumet må opp både når det gjelder brukere og materialer. Derfor må flere gjøre det samtidig. Det holder med andre ord ikke med ett toalett, vi må ha mange toaletter, lister og vinduer. Det er en av forutsetningene for å få på plass en velfungerende verdikjede for ombruk, sa Hanne Wetland fra Bergen Næringsråd på Solstrandkonferansen.

Fyrer i gang kullkraftverket i Kina

På LinkedIn beskriver hun seg selv som business designer med langkommet klimaangst og sprikende kompetanseprofil. På Solstrandkonferansen snakket hun altså om «Hvordan skal vi få til en verdikjede for ombruk». Men først tok hun for seg hvorfor det er så problematisk at vi kjøper så mye nytt.

– Når vi kjøper noe nytt her i Norge, så skapes avfallet et helt annet sted. Når jeg skal forklare dette til barna mine, så sier jeg at når de ønsker seg noe nytt, så startes kullkraftverkene i Kina opp, sier Wetland, som legger til at så må selvsagt varen transporteres til Norge.

– Når en ny iPhone pakkes opp her i Norge, så står den for 86 kilo avfall. Når vi kjøper den så tenker vi kanskje at avfallet er esken den kommer i, men det er bare en liten del av avfallet. Poenget er at det skjer et annet sted enn her hos oss, sier Wetland.

Mange vil «bjuda på»

Slik er det også for byggevarer. Før de kommer til oss her oppe i kalde nord, så har de vært gjennom en lang kjede av prosesser og transportledd. Derfor er gjenbruk av byggematerialer så viktig. Problemet er bare å komme i gang med en velfungerende kjede.

– Problemet i dag er at det er mange som vil «bjuda på», men få som vil kjøpe. Vi har sett flere tilfeller av enkeltaktører som kommer på banen og som er interessert i å handle, men problemet er at de ofte kommer én og én, ikke samtidig. Vi trenger derfor at flere kommer på banen samtidig. Vi trenger at ti eiendomsaktører kommer på banen samtidig og sier at de vil kjøpe, sier Wetland.

Må være enkelt tilgjengelig

En av utfordringene som må løses er selvsagt dette med merking og sertifisering av brukte materialer. Både de som leverer og bruker materialene må vite at de tilfredsstiller kravene.

– Vi må derfor bli enige om hvordan materialene skal beskrives digitalt. I tillegg må de ombrukte byggematerialene inn i eksisterende systemer. Det bekymrer med litt at vi i dag er i ferd med å lage doble systemer, sier Wetland.

Med det mener hun at ombrukte byggematerialer tilbys på andre plattformer enn nye.

– De ombrukte materialene må være enkelt tilgjengelige for både arkitekter og entreprenører. De må være på den samme plattformen som man i dag kjøper nye byggevarer. Viss ikke blir dette med ombruk for spesielt interesserte, sier Wetland.