Håndverkskunder klager på reisetid

– Vi kan ta inn flere saker! fastslår Trond Martinussen. Advokaten i Rørentreprenørene er noe så sjeldent som en mann som etterlyser flere klager.

Han er sekretær i Håndverkerklagenemnda. Når nemnda behandler rørleggersaker, sitter han i den sammen med rørleggermester Martin Rynning, to representanter for Huseiernes Landsforbund og tidligere lagdommer Peter Chr. Meyer, som er leder i nemnda.

Avviser ikke-medlemmer

Klager og spørsmål fra forbrukere får han ofte, men mange kan ikke behandles i nemnda. De dreier seg nemlig om rørleggerbedrifter som ikke er medlem i Rørnorge. Da må sakene avvises.

– Vi ligger på ti til tretten saker i året som har vært nemndsbehandlet. Ønsket er å øke det tallet, for det har vi kapasitet til. Så gir vi også en del råd og veiledning i saker som ikke behandles formelt i nemnda, sier Martinussen, som er godt fornøyd med hvordan klageordningen fungerer.

Også entreprenørene, elektrofirmaene, anleggsgartnerne og blikkenslagerne er med i Håndverkerklagenemnda, med to advokater fra Huseiernes Landsforbund som forbrukernes representanter.

Rask behandling

– Fordelen er at dette er gratis for forbrukeren, og vi er ganske raske til å behandle klager. Normalt er det gjort på 90 dager. Det tilsier at vi kan få en ganske rask avklaring, konstaterer Trond Martinussen.

De fem medlemmene i klagenemnda pleier å bli enige.
– Vi har gode diskusjoner ut fra faktum og juss, sier han.

Noen ganger får forbrukeren medhold, noen ganger håndverkeren og noen ganger løses saken underveis ved at nemnda finner en løsning som partene kan være enige om.

Begrensningen er at behandlingen er skriftlig, slik at nemndsmedlemmene blant annet ikke kan reise ut på befaring. Nemnda behandler klager etter håndverkertjenesteloven, ikke klager etter bustadoppføringslova.

Avgjørelsene er ikke bindende, men de aller fleste rørentreprenørene som klages inn og får beskjed om at de har gjort noe feil, følger uttalelsen fra nemnda.

Ikke skriftlig

Når Trond Martinussen skal fortelle hvilke saker som går igjen i klagebunken, innrømmer han at det har vært nevnt før:

– Det er nesten et forslitt uttrykk. Men det som går igjen av sakstyper, er at du gjør muntlige avtaler i for stor grad. Du gjør ikke ting skriftlig. Da oppstår det fort uklarheter og kimer til tvistesaker, sier han.

Et eksempel: Når du gir en prisantydning på en jobb i stedet for et bindende prisoverslag, og ikke gjør det skriftlig og forklarer hva en prisantydning egentlig er.

– Da tror forbruker at han har en cirkapris, og så ser han etterpå at det blir mye dyrere. Du må være tydelig på de tingene: Skriftlighet, hva du priser og at du tar forbehold hvis noe er uklart. Slik at forbrukeren skjønner at dette er et stipulert beløp, men at det kan bli høyere hvis det kommer til nye ting.

Reise og lærlinger

Dessuten er det forbrukere som henger seg opp i reisetid. De tror at de bare skal betale for den tiden håndverkeren bruker hjemme hos kunden og skjønner ikke at håndverkeren går på oppdrag i det øyeblikket han kjører fra kontoret. Igjen ville det hjulpet å være tydelig, si klart fra at du tar deg betalt for reisetiden, og gjøre det skriftlig.

Bruk av lærlinger er også et tema.
– Noen klager på det. Hvorfor skal han faktureres for lærlinger? Men hvis lærlingen har vært i lære i et år og kan gjøre vettugt arbeid til nytte for kunden, er jo det naturlig, konstaterer Martinussen.

Trygghet

Han vil gjerne nå ut enda bedre med budskapet til medlemsbedriftene i Rørentreprenørene:
– De må tørre å fronte og profilere at de er en del av klageordningen. Det gir trygghet for kunden. Man står for det man gjør og har et apparat for å ta hånd om det dersom det skulle bli klager fra kunden, sier han.

– Worst case er å sitte i en rettssal med to advokater. Da blir det fort veldig dyrt. Nemnda gir en løsning på lavest mulig nivå. Hvis du skal gå for en løsning i domstolen, skal det være store beløp for å forsvare det, råder Trond Martinussen.