Varme i feil etasje ga millionerstatning

Leilighetene ble for varme, og det tok mange år å finne ut hvorfor. Nesten åtte år tok det fra bygget ble overlevert til saken ble avgjort i retten.

Skulle spare høyde

Det er snakk om 19 boliger i en fire etasjers blokk på Romerike. De ble levert med vannbåren gulvvarme som er tilkoblet et bergvarmeanlegg. I etasjeskillerne er det ikke isolasjon mellom varmesløyfene og etasjen under. Hadde det vært isolasjon der, ville nemlig bygget blitt høyere enn det som var fastsatt i rammetillatelsen.

Når varmen kommer ovenfra, svarer termostaten i leiligheten under med å koble ut gulvvarmen der. Dessuten blir det ikke mulig å regulere hver enkelt leilighet og hvert enkelt rom.

For varmt soverom

Dette tok det mange år å finne ut. Bygget ble overlevert høsten 2014, og den første reklamasjonen kom allerede samme vinter. Da opplevde en av leilighetseierne at soverommet var for varmt. Så begynte de andre beboerne å klage, én etter én.

Da bygget ble overlevert, ble ikke teknisk rom godkjent. Varmepumpeanlegget var ikke ferdig og varmerørene var ikke isolert. Da anlegget ble tatt i bruk, var det problemer med blant annet tilkoblinger og manglende FDV-dokumentasjon, skriver Eidsivating lagmannsrett.

På halvannet år var det rundt 25 hendelser som førte til forsøk på å utbedre feil og mangler på varmeanlegget, ifølge en klage fra sameiet til utbyggeren.

Rørleggeren gikk konkurs

Utbyggeren var misfornøyd med entreprenøren og ville engasjere sin egen rørlegger. Entreprenøren, på sin side, slet med at rørleggeren som hadde gjort jobben, var slått konkurs og at det var konkursboet som hadde ansvaret for reklamasjonssakene.

Et drøyt år etter overtagelsen kom det en konsulentrapport som ramset opp elleve forskjellige mangler ved varmeanlegget og dokumentasjonen. Men ingen av de punktene var egnet til å stoppe varmesmitten på grunn av manglende isolasjon, ifølge retten.

Hele tiden var det løpende problemer med varmereguleringen i bygget som entreprenøren strevde med å finne årsaken til. Men entreprenøren tok på seg å rette dem opp, uten innvendinger, slår lagmannsretten fast.

Ikke bare VVS-ansvar

Til å begynne med dreide forsøkene seg om VVS-tekniske forhold. Først da både de, innreguleringen og eventuelle brukerfeil var sjekket over lengre tid, kom mistanken om at mangelen kunne skyldes konstruksjonen av bygget.

Entreprenøren ville i ettertid bare ta ansvar for feilene hvis de var VVS-tekniske, men den begrensningen vil ikke lagmannsretten være med på. Problemet var at det ikke gikk an å regulere ned temperaturen slik som beboerne ville, og dermed kunne ikke forsøkene på rettelser bare handle om ett bestemt forslag til løsning. Retten avviser også at kravene er foreldet.

– Vi har levert leilighetsbygg med vannbåren varme i gulv basert på samme løsning, og det har fungert tilfredsstillende, forklarte entreprenøren i et møte med utbyggeren og sameiet. Men entreprenøren ville ikke oppgi noen konkrete referanser.

To forskjellige konsulentfirmaer var enige om at et isolerende sjikt ville ha gitt et forsvarlig anlegg der innetemperaturen kunne styres i hver enkelt leilighet.

Fem års feilsøking

Det tok fem år fra den første reklamasjonen til entreprenøren ga opp å søke etter feil på selve anlegget. Lagmannsretten mener at det er entreprenøren som hadde ansvaret, men er også kritisk til utbyggeren. Utbyggeren kunne godt ha tatt ansvar for kundene sine og satt i gang sitt eget arbeid med å rette opp manglene.

Nå ender saken med at utbyggeren må betale ti millioner kroner i erstatning og prisavslag til beboerne. Entreprenøren, på sin side, må betale like mye, ti millioner kroner, til utbyggeren.