Slik jobber Sintef Byggforsk

Her i sanitærlaboratoriet hos Sintef Byggforsk testes produktene grundig. Dermed kan du som rørlegger sjekke at utstyret du installerer faktisk er godkjent.

I Sintefs database sintefcertification.no finnes det rundt tusen sertifiserte – altså godkjente – sanitærprodukter. Bare i år sertifiseres rundt hundre nye produkter, enda flere fornyes eller revideres – og noen utgår. Produktsertifikatet forteller at varen er i samsvar med en nasjonal eller internasjonal produktstandard og at produksjonen er underlagt løpende kontroll.

Fjerner risikoen

For å ta det med gang, dette handler ikke bare om fag, men også om penger: Rørleggeren sitter med risikoen selv dersom produktene ikke er godkjente.

– Vi gjør jobben for rørleggeren ved å teste og sertifisere produktene. Er ikke produktet godkjent, kommer forsikringsselskapene til å kreve avkortning (regress) dersom noe går galt, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Sintef Byggforsk, avdeling for bygninger og installasjoner – sanitær og våtrom.

Han understreker at det er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som er «politi», de som kontroller at markedet holder seg til reglene.

Viktig sjekk

Byggteknisk forskrift (TEK17) og Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) er det sentrale regelverket. Alle produkter som skal inn i et bygg, skal ha godkjenning. Fiskum og hans kolleger får hyppig telefoner fra rørleggere som spør om nettopp godkjenning. Utfordringene er ikke blitt mindre av at stadig flere kunder ønsker å handle varene direkte og begrense rørleggerens innsats til selve monteringen.

 – Kjenner ikke rørleggeren produktet, er det viktig å sjekke. Er det ikke engang merket, bør alarmen gå. Alle produkter skal være merket med navn på produsent/firmanavn, forklarer seniorrådgiver Bjørn-Roar Krog.

I tillegg selges en del identiske produkter under flere navn og det skal i så fall opplyses i produktsertifikatet.

– Grossistene selger gjerne egne merkevarer og da bør jo rørleggeren ha kontroll. Men slik er det ikke alltid. Her har grossistene litt å gå på, legger Lars-Erik Fiskum til.

Prosessen trinn for trinn

Sanitærlaboratoriet er proppet med avansert måleutstyr, mye av det utviklet av Sintefs egne spesialister. På sikt forventes det at roboter vil overta flere av testoppgavene. Her er testprosessen for et ettgreps armatur, forklart i korte trekk av mannen som styrer sanitærlaboratoriet, forskningsingeniør Geir Lippe Stavnes. 

Bestått/ikke bestått

Lippe Stavnes avslutter testprosedyren med å skrive en rapport, som også går til testbestiller, normalt produsenten, importøren eller grossisten. Karakteren er bestått/ikke bestått. Svært få produkter for ikke bestått, rett og slett fordi feil som oppdages i prosessen som oftest betyr at produktet returneres.

Det skjedde blant annet med et forseggjort klosett fra en spansk produsent. Vakkert å se på, men det klarte ikke engang å spyle med toalettpapiret.

Forskningsingeniøren vet uansett hva som er de aller beste produktene, han ser alle testverdiene og den informasjonen deles med svært få andre. Geir Lippe Stavnes er med andre ord svært godt rustet dersom han skal pusse opp badet på hjemmebane.

Tette skott

Testrapporten går videre til seniorrådgiver Bjørn-Roar Krog som foretar den interne evalueringen. Her er det tette skott i forhold til hvem som gjør hva.

– Vi må ha en formell søknad om sertifisering på plass før vi kan godkjenne. Produsenter som har gjort dette noen ganger, venter gjerne til testrapporten er klar før de søker, forklarer Krog.

Han oversender sin anbefaling til Sintef Certification, som formelt utsteder produktsertifikatet. Sertifikatet er gyldig i fem år og produsenten undertegner en kontrakt.Testprosedyren tar normalt fem-seks uker og sertifiseringen en-to uker.

– Målet vårt er å unngå ventetid. Tempoet er en av styrkene våre, sier Krog.