Vi må møte neste koronabølge bedre forberedt

Nok en gang forsøker vi å bremse koronaviruset med inngripende tiltak som munnbind, meter’n og delvis stengte bygninger. Med omikron som snart dominerende korona-variant er det høyst usikkert om de klassiske tiltakene er tilstrekkelige til å flate ut smittespredningen.
Det er risiko for at manglende bredde i tiltakene gjør at smittespredningen kommer ut av kontroll.

Nå må vi ta lærdom og gjøre det vi kan for å møte neste koronabølge bedre forberedt.

Korona smitter gjennom luften

I april 2021 fant forskere ved Massachusetts Institute of Technology overveldende bevis for at innendørs luftbåren overføring av aerosolpartikler er dominerende smittespredningsvei, spesielt ved supersprednings-hendelser. Dette forklarer hvordan 140 personer kunne bli smittet på en Oslo-restaurant i løpet av en kveld.

Regjeringen ruller i disse dager ut inngripende tiltak for å begrense spredning. Ingen tiltak berører inneklima og ventilasjonsfunksjon. Tvert imot skal skoler og barnehager brukes uavhengig av teknisk tilstand. Det er betenkelig at regjeringen ikke inkluderer kunnskap aerosolbåren smitte, virusfortynning eller virusfjerning i sine tiltak.

Hendelsen på Oslo-restauranten tyder på at vi må bredde ut tiltakene for å redusere fremtidig smittespredning.

Ventilasjon reduserer smitterisikoen

Vi vet at når vi nyser, sender vi ut en sky av dråper som kan inneholde virus. Dette er årsaken til at smittefaren er mye større når vi er innenfor området der disse dråpene svever i luften. Dette er likevel relativt sett store dråper som faller ned til gulvet en meter eller to fra nysekilden.

Det vi kanskje ikke tenker på er at vår utpust også inneholder bittesmå aerosolpartikler som kan bære smittsomt virus. Slik aerosolproduksjon blir påvirket av aktivitet og stemmebruk. Disse aerosolene kan sveve timevis i inneluften.

Konsentrasjonen av virus som bygger seg opp i lokalet er direkte avhengig av tilførsel av smittebærende aerosolpartikler fra smittede personer og hvor godt lokalet er ventilert.

Lite ventilasjon gir stor viruskonsentrasjon og dermed økt risiko for overføring av smitte til personer som kan befinne seg langt unna i samme lokale. Smitte overføres når den samlede virusbelastning er tilstrekkelig stor.

Mer smittsomme varianter av koronaviruset kan sannsynligvis overføre smitte med færre smittebærende aerosolpartikler, eller i løpet av kortere eksponeringstid.

Mer smittsomme varianter tilsier behov for økt fortynning, og dermed mer ventilasjon, eller luftrensere som fjerner virus fra rommet.

Bør bygninger ha koronapass?

Når vi nå vet at dårlig ventilasjon kan bety unødvendig høy smitterisiko. Er det da riktig å bruke skolebygninger som vi vet har dårlig ventilasjon under en pandemi? Er det da riktig å bruke restauranter og puber uten å kontrollere ventilasjonsfunksjon under en pandemi?

Vi påstår ikke at vi har svaret. Vårt poeng er at dette er spørsmål som vi må få belyst og besvart, helst før neste koronabølge. Kanskje våre bygninger også trenger koronapass?

Vi må både utvikle kunnskap om gode løsninger og motivere for å ta de i bruk

Mange skoler, restauranter og kulturlokaler har god ventilasjon med effektiv mulighet for kohortseksjonering. Nå er det viktig å få frem kunnskap om disse lokalene har lavere smittespredningsrisiko enn andre. I tillegg må vi motivere virksomhetseiere til også å redusere smitterisiko gjennom tekniske tiltak.

Dette kan myndighetene stimulere til gjennom å differensiere tiltak som bruksbegrensning og økonomisk kompensasjon i forhold til bygningens tekniske tilstand.

Et forskningsprosjekt om effekten av luftrensere i klasserom stoppet opp i høst. Kravet om at hver eneste foresatt må samtykke til at barnet blir forsket på, ble for utfordrende for forskerne. Dette gjør det vanskelig å få frem vitenskapelig bevist kunnskap om løsninger som kan gjøre inneluften tryggere.

Det er et paradoks hvis lovverk, ment for å beskytte, indirekte er årsak til at mange blir utsatt for unødvendig høy smitterisiko. Helseforskningsloven må også forvaltes slik at vi rekker å bygge kunnskap og løsninger i forkant av neste koronabølge.

Vi må aktivt skape en fremtid hvor vi kan leve med korona

Vi kan håpe at korona forsvinner slik at alt blir som før, men vi kan ikke velge bort korona. Det vi derimot kan forsøke er å utvikle en fremtid hvor vi kan leve med korona. I en slik fremtid må vi trolig utnytte teknologi som reduserer smittespredning i inneluften sammen med andre tiltak.

Kanskje vi kan lage en robust innemiljøløsning hvor nye koronabølger ikke gir samfunnsinngripende tiltak og smittespredning utenfor kontroll? Da må vi aktivt få frem kunnskap og innføre løsninger slik at vi er i beredskap før neste koronabølge.

Denne gangen ser det ut til at vi ikke var godt nok forberedt.

La oss møte neste koronabølge bedre forberedt.

Lanserer koronapass for bygninger