OVERSIKT: Dashboardet fra GK Cloud henger synlig, og Mads Mysen og kollegene kan også gå inn på det for å sjekk tallene eller hjelpe drifterne.
OVERSIKT: Dashboardet fra GK Cloud henger synlig, og Mads Mysen og kollegene kan også gå inn på det for å sjekk tallene eller hjelpe drifterne.

Finner tallene for ringledninger

Ringledninger virker bra, men det finnes ikke dokumentasjon. Det nye bygget på Gjennestad videregående skole i Stokke skal brukes til å finne tallene.

Published

– Vi bruker ringledningsventilasjon med stort hell, men ingen har skrevet om det. Det finnes ikke dokumentasjon eller dimensjoneringskriterier, sier fagdirektør Mads Mysen hos GK.

– Her har vi en masterstudent som skal skrive «den store, kloke boken» om ringledningsventilasjon!

Tre og tek17

«Her», det er Gjennestad videregående skole i Vestfold.

Tirsdag åpnet klima- og miljøminister Ola Elvestuen nybygget til skolen. I norskprodusert massivtre av norsk tømmer med norsk trefiberisolasjon, bygd for å være klimavennlig.

– Det var aldri i tvil om at det skulle være klimavennlig, og da måtte det være et trebygg, sier daglig leder Geir Fossnes i Gjennestad Drift.

TUNTRE: Klimaminister Ola Elvestuen plantet et tuntre for å markere åpningen av det nye bygget.
TUNTRE: Klimaminister Ola Elvestuen plantet et tuntre for å markere åpningen av det nye bygget.

– Hva ville det si? Plusshus? Breeam Outstanding? spør han og ramser opp en rekke andre og mindre kjente miljøsertifiseringer, også.

– Nei, det skulle være tek17. Norsk, vanlig standard, men vi skal ha et bygg med lavt CO₂-avtrykk. I forhold til et vanlig stål- og betongbygg har dette bygget halvert CO₂-avtrykket, sier Fossnes.

Elvestuen: – Fremtiden

– Bare det å gå inn her, i et moderne miljøbygg, er en opplevelse i seg selv, mener Ola Elvestuen etter en runde rundt i nybygget. Da snakker han om luftkvaliteten og lukten av tre.

– Vi må ha innovasjon og nytenkning for å få ned utslippene fort nok. Løsningen handler om å bygge sånne bygg som dette for å etablere en hverdag hvor du ikke har utslipp. Dette er eksempelet på hvordan det skal gjøres i fremtiden.

Varmer med ventilasjon

Fra før har Gjennestad videregående skole et 600 kvadratmeter stort solcelleanlegg som produserer rundt 100 000 kilowattimer i året. Kortreist flis skaffer skolen rundt fire millioner kilowattimer, et solfangeranlegg sørger for 20 000 – og i tillegg har skolen luft-til-vann-varmepumper i veksthusene, mer enn ti varmepumper totalt, lastebiler som går på biogass, fire elbiler og fem elmopeder.

FREMTIDEN: Slik skal det gjøres i fremtiden, sier klimaministeren.
FREMTIDEN: Slik skal det gjøres i fremtiden, sier klimaministeren.

I nybygget, derimot, er det hverken solceller eller sedum på taket.
– Det ligger ikke riktig med tanke på solen, og vannet tar vi vare på i bunnen av bygget uten sedumtak, sier Geir Fossnes.

I stedet er det nye skolebygget satt opp helt uten annen oppvarming enn den som skjer gjennom ventilasjonen.

– Vi har fullklimatisert klasserommene med oppvarming gjennom ventilasjonen, forteller Mads Mysen.

Det betyr blant annet at vinduene går helt ned til gulvet.
– Vi får muligheten til å ha rene, ubrutte flater som arkitekten setter pris på. Grunnen til at vi kan gjøre det, er at vi har en godt isolert bygningskropp med trefiberisolasjon, sier han.

Følere og skystyring

Ventilasjonen er lagt opp med en tilstedeværelsesdetektor og en romføler i hver ventil. Radiell innblåsing blåser luften inn langs taket.

Siden ringledningsventilasjonen skal undersøkes, er det plassert inn stengespjeld der kanalene er satt sammen. Dermed kan ventilasjonen kjøres både fra ringledning og med stengte spjeld slik at resultatene kan sammenlignes.

– Dessuten ligger bygget på GK Cloud, forteller Mads Mysen.

Det driftes lokalt, men dataene ligger også tilgjengelig i skyen slik at GK kan gå inn og hjelpe til hvis det trengs.