Slik ser lab-lorten ut

– Den amerikanske testbæsjen må være mer realistisk enn den europeiske, forteller Christian Lehner.

På laboratoriet til Geberit sjekker mekatronikkingeniøren hva som skjer med det som spyles ned i toalettet – og alt annet som må testes for å være sikker på at kraner, urinaler, toaletter og rørsystemer fungerer.

Kunstig kabel

En av tingene som trengs da, er kunstige ekskrementer. Avføring, dritt, lort, bæsj, kabel, snickers – kjært barn har mange navn. Poenget er at det må være en kopi.

Selv om du hadde kunnet stole på at en av ingeniørene på laboratoriet kunne produsere en kabel med akkurat riktig konsistens til akkurat riktig tid, så ville det ikke vært særlig hygienisk å bruke den i testene.

I Europa er det nok at den oppfører seg som ekte etterlatenskaper.

Dermed er det helt greit at den er hvit, ligner på en strømpe med hvite masker og ser temmelig hygienisk ut.

Soyasausfabrikk

USA, derimot – landet som er så fullt av språklige tabuer at et toalett blir kalt for et «hvilerom» – gjør det mer realistisk.
– Der skal den være brun og lukte vondt, forteller Lehner.

Det får amerikanerne til ved å fylle den med masse fra soyabønner; omtrent det samme som tofu består av, men med annen farge og konsistens.

Det lukter ikke ekte møkk, men det lukter vondt, mener han: – Det lukter som en soyasausfabrikk!

Når Geberit skal sjekke at toalettene spyler ned som de skal, må det til mer enn lab-lort.
– Vi fyller skålen med sennepsflekker før vi prøver å spyle dem bort, sier Lehner.

Vil ha standard

Forskjellige fabrikker har til dels forskjellige tester.
– Vi diskuterer med standardiseringsgrupper for å bringe testene på samme nivå, forteller han.

Akkurat nå er det munnstykkene på dusjtoaletter som måles på forskjellige områder: Hvor vidt og hvor dypt de renser. Men det er bare i ett av laboratoriene som Geberit har i hovedkvarteret sitt i Sveits. Hurtigtestingen av mulige nye løsninger skjer ved hjelp av 3D-printede prototyper:

– 60 prosent av arbeidstimene brukes til hurtig-prototyper. I 2019 testet vi rundt 18 500 deler, forteller Lehner. Rør testes på 50 bars trykk og med vannhammer.

Lyd fra rørene

Andre steder på anlegget demonstreres det hvordan avløpsrørene oppfører seg når flere spyler ned eller vasker seg i flere etasjer samtidig. Vannet skal ikke slå tilbake i et annet toalett eller sluk, og det skal ikke bråke.

Akkurat bråket er det Joachim Förster som følger opp. Han er akustikkingeniør og holder til på bygningsfysikklaboratoriet.
– Det er alltid naboen som er interessant, slår Förster fast.

Da tenker han på akustikk og brannfare: Hvis kunden din har dårlig eller feilmontert utstyr, er det naboen som får bråket.

Laboratoriet har sitt eget stillerom, der det ikke slipper gjennom en lyd. I hvert fall ikke hvis dørene er lukket og lyset slått av.
– Selv en lyspære lager lyd, forklarer han.

Her er det ikke bare mulig å finne ut hvor mye mindre lyd moderne avløpsløsninger lager, men også hvor mye vekt et veggmontert toalett tåler før det faller av veggen. Standardtesten er 450 kilo.

– Akustikklaboratoriet tester også for andre enn oss selv, forteller Joachim Förster.