LIGGER LAVT: Johan Mattsson leter lavt for å finne skjeggkreene, men går høyt ut med det han mener er svaret på skjeggkregåten.
LIGGER LAVT: Johan Mattsson leter lavt for å finne skjeggkreene, men går høyt ut med det han mener er svaret på skjeggkregåten.

Skjeggkre er en fuktskade

Rensing eller gift kan hjelpe en stund. Men det eneste som håndterer skjeggkre, støvlus og det mer nyoppdagede perlekreet, er å bygge tørt. Insektene er rett og slett fuktskader, ifølge Johan Mattsson.

Published

Mattsson er fagsjef hos Mycoteam. «Tåler vi sannheten?» spurte han da han stilte på byggfeil- og byggskadekurs hos Quality Norway for å gi svaret på skjeggkregåten. Og svaret, det er at byggfukt må bort. Skjeggkre er rett og slett bevis på en skade, ifølge Johan Mattsson:

– Hvis fuktkrevende insekter overlever og formerer seg i et nybygg, har man en etablert fuktskade, sier han.

Skjeggkre viser at et kritisk fuktnivå er overskredet – det er en «uakseptabel følge knyttet til fukt», ifølge Mycoteam-fagsjefen. Han viser til årets ferske standard om fuktsikker bygging, NS 3514.

Perlekre og støvlus

De fuktkrevende insektene som dukker opp i norske bygninger, er sølvkre, skjeggkre, perlekre og støvlus. Skjeggkre kom ikke opp som et problem før i 2013, mens perlekre ble oppdaget i 2018. Mattsson beskriver perlekre som lillesøsteren til skjeggkre og sølvkre.

I tillegg kommer de små krypene – støvlus. Ti arter er kjent fra norske bygninger. De trenger over 60 prosent relativ luftfuktighet for å overleve.

– Tidligere observerte vi dem ofte i nybygg, men de døde ut da bygget tørket i løpet av det første året. Nå finner vi støvlus i nye bygninger selv etter mer enn ti år. Støvlus i bygninger lever hovedsakelig av muggsopp, sier han. Støvlys innendørs tyder på et problem med muggsopp og fukt som bør følges opp.

Diffusjonstett

Mattsson beskriver skjeggkre som små «mikrostøvsugere». De spiser støv, de spiser stort sett det de kommer over, men de kan være kresne og sulter heller enn å spise mat de ikke liker. Støv er næringsrikt nok til å leve på: Det inneholder mer fett og protein enn helmelk, forklarer han.

– Får de i tillegg tilgang på muggsopp, har disse dyrene fine forhold inne i boliger.

Skjeggkre trenger stabilt fuktige forhold. Arnestedene er i diffusjonstette konstruksjoner. Der er fuktigheten stabil, og den er uavhengig av forholdene i diffusjonsåpne konstruksjoner, inneluft og uteluft.

Byggfukt som er igjen

– Denne kunnskapen er avgjørende for å forstå skadene, bekjempe og forebygge, sier han. Han viser til et eksempel på målinger fra en bolig der relativ fuktighet i romluften, under et skap på kjøkkenet og i veggen mot toalettet alle lå mellom 45 og 55 prosent. Under plastsjiktet både ved terskelen mellom gangen og kjøkkenet og under oppvaskbenken, og under sikringsskapet, derimot, der lå relativ fuktighet fra 70 til over 80 prosent.

Andre eksempler som han peker på, er der det er utett mellom to fuktsperrer på hver side av fuktig betong og sprekk mellom svillemembran og dampsperre under parketten. Overganger mellom to rom og mot vegger er typiske svake punkter.

– Verdiene skyldes gjenværende byggfukt. Fuktproblemene og mikrobiologisk aktivitet skyldes teknisk svake konstruksjonsløsninger, erklærer Johan Mattsson.

Muggproblem

Han peker også på at de bygningsfysiske forholdene betyr en stor risiko for inneklimaproblemer i hele sameiet på grunn av muggsopp – i tillegg til at de altså betyr at det kommer til å være fuktkrevende insekter i alle boligene hele tiden. I de fleste tilfellene der det forekommer skjeggkre eller sølvkre, er det også store avvik på muggsopp.

– Skjeggkre kan ikke fjernes med ekstra renhold, damprensing eller tilsvarende overflatiske tiltak. Forgiftet åte kan fjerne synlig skjeggkreaktivitet, men bare midlertidig, sier han.

– Det er bare bygningstekniske løsninger som kan permanent håndtere den fuktigheten som er selve årsaken til at fuktkrevende insekter og muggsopp forekommer i moderne boliger, sier Johan Mattsson.