Følger fukt og ventilasjon i kommunale boliger

Han er sjef i Iopt. Det skotske firmaet har laget en løsning for å overvåke kommunale boliger og andre eiendommer der utleierne ikke klarer å følge opp så tett som de gjerne vil. For det fikk Ralston og folkene hans smartbyprisen i IoT Global Awards 2020.

– Monitoreringen via tingenes internett, IoT, er en tjeneste for sosiale boliger. Nå har vi 20 kunder som forvalter nærmere 750 000 hjem, forteller han.

Skader kan hindres

Først og fremst har Iopt-utviklerne tenkt på utleiere som har svært mange boliger spredt på flere steder, og som har begrenset tilgang til å komme inn og følge med.
– Det føres til store skader, men til skader som kan forhindres, konstaterer Ralston.

Han trekker frem fukt og mugg som skader både bygningene og helsa til beboerne.
– Det er godt dokumentert at vedlikehold etter at skaden skjer, kan koste fem–seks ganger så mye som aktiv forebygging. Når budsjettene kuttes, trenger utleierne å finne løsninger som kan redusere kostnadene. Vi sparer både tid, arbeid og penger, sier Iopt-sjefen.

Sier ikke fra

Kommunale boliger som leies ut på sosiale kriterier, trenger gjerne mer oppfølging enn de fleste. For det første er de sjelden blant de nyeste og mest påkostede. For det andre er det mange av leietagerne som ikke kan eller vil følge opp tilstanden på boligen sin.

– Dessuten har ikke leietagerne noe insentiv til å kommunisere med utleieren om eiendomsspørsmål. Det fører ofte til skader som ikke rapporteres før de har oppstått og det er for sent, ifølge Dane Ralston.

Teknologien til Iopt følger med på alt fra muggvekst og energiforbruk, via CO₂-utslipp og oppvarming, til om leiligheten er bebodd.
– Vi kan forutsi når beboerne sannsynligvis har forlatt leiligheten, sier han. Det er nemlig et stort problem at leietagerne flytter ut uten å si fra.

Varsler til beboerne

– I en typisk leilighet med to soverom plasserer vi ut tre sensorer. Utleieren kan følge opp dataene, og også bruke dem til å få et hint om når de bør ringe eller besøke leiligheten. Det som også er viktig, er at beboerne får tilgang til data slik at de ser hvordan de klarer seg i hjemmet og nabolaget. Vi kan også bruke løsningen til å sende dem varsler og opplæring, forklarer Ralston.

Han bruker Edinburgh som eksempel. Den skotske hovedstaden har 50 000 kommunale boliger og sosiale boliger. Det betyr utgifter til reparasjoner – det som Ralston omtaler som «reaktivt vedlikehold» på 700 millioner kroner i året.

Råte og flytting

– Råteutbedring koster 70 millioner kroner. 30 millioner tapes på at leietagerne flytter ut – på utgifter til å få inn nye og på tapt husleie. Samtidig ser vi at 25 prosent av innbyggerne i Skottland ikke har råd til å varme opp hjemmene sine så godt som de burde, forteller han.

– Vi sparer inn 192 pund – 2250 kroner – per bolig. For Edinburgh betyr det årlige innsparinger i vedlikeholdet på 9,6 millioner pund – 112 millioner kroner, sier Dane Ralston.

Han forteller hvordan sensorene også kan brukes i koronaforebyggingen nå i vinter. Når samfunnet stenges ned, forteller de når CO₂-nivået i inneluften er høyt nok til å vise at ventilasjonen er for dårlig. Mens Skottland har vært stengt ned, har CO₂-nivåene i boligene som Iopt overvåker, økt med 40 prosent.

Iopt ser for seg et stort marked i hele verden, blant alle som leier ut boliger.