PÅ TYNN IS: Sverre Holøs innrømmer at det ikke er noe bevis, men viser hvordan koronaen rammer desidert hardest i de delene av USA som har høyest luftfuktighet.
PÅ TYNN IS: Sverre Holøs innrømmer at det ikke er noe bevis, men viser hvordan koronaen rammer desidert hardest i de delene av USA som har høyest luftfuktighet.

Fukt kan ikke stoppe koronaen

Det er umulig å befukte seg bort fra et koronaproblem. Det fastslår Sintefs Sverre Holøs.

Published

Seniorforskeren innrømmer at han er på tynn is. Men han peker blant annet på en oversikt han har laget over smitte i amerikanske stater.

Statene som har høyest smitte, er også blant de statene som har høyest luftfuktighet utendørs. Statene som har lavest smitte, er blant de tørreste. Fuktige Louisiana har tolv ganger så høy andel smittede som tørre Vermont.

Det er bare tre unntak: Hardt rammede New York, som fikk smitten tidlig og ekstra hardt av den grunn. Hawaii, som har sluppet billig unna, men også ligger langt unna de øvrige statene. Og ørkenstaten Arizona, som er tredje hardest rammet og vanskeligere å forklare.

– Anta at luftsmitte kan forekomme!

Holøs understreker at den statistikken ikke beviser noe, men mener likevel at det er en interessant metode for å vise at vi ikke kan befukte oss bort fra et covid-19-problem. Vi kan vanligvis ikke avgjøre hvor mye luftsmitte, dråpesmitte, direkte kontakt og indirekte kontakt betyr i forhold til hverandre.

– Men det er lurt å anta at luftsmitte kan forekomme inntil annet er bevist. Vi bør ventilere med tanke på at luftsmitte forekommer og at covid kan smitte gjennom luften, anbefaler han.

– Høy fuktighet beskytter ikke mot virussmitte. Det er en påstand, men noen må komme med veldig gode argumenter hvis jeg skal kjøpe at det beskytter, sier Sverre Holøs.

Høy ventilasjon gir mindre virus

– Høy ventilasjon reduserer konsentrasjonen av levende virus. Det vet vi. Vi puster ut sju liter i minuttet, og så ventilerer vi med sju liter i sekundet. Da reduserer vi antallet smittepartikler med 50 ganger, forklarer han.

– Kanskje det kan redusere levedyktigheten til virus med noen prosent å øke fuktigheten, men det vil uansett være ganske heftige mengder som skal til sammenlignet med for eksempel å halvere luftmengde. Jeg tror det er bedre å ventilere med nok uteluft og heller ta sjansen på tørr luft, enn å redusere og resirkulere ventilasjonsluften.

Fuktskader

Holøs kom innom både influensa og korona da Nemitek i Oslo holdt frokostmøte om befuktning. Der brukte han blant annet de mange fuktskadene som begrunnelse for hvorfor han er skeptisk til befuktning. 15 prosent av fuktskadene på norske bygg skyldes fukt innenfra, peker han på, selv om det er snakk om tall som ikke er helt nye.

– Boliger med høyt fukttilskudd er mye mer utsatt for kondens, sier han. Holøs minner også om hygieneproblemene som befuktere og gjenvinnere kan føre med seg: Legionella, sopp og urenheter i vannet.

Advarer mot tørr inneluft

Jan Vilhelm Bakke, nylig pensjonert overlege i Arbeidstilsynet, er mer positiv til befuktning og advarer mot inneluft som blir for tørr. Han bruker norske sykehus som eksempel:

– Sykehusene er verstingene i Norge på energibruk. De er også de som har mest ventilasjon i snitt og tørrest luft, og vi ser at sykepleiere blir veldig dårlige i disse byggene, sier han.

– Sykehusene har det verste inneklimaet, det høyeste energiforbruket, de høyeste ventilasjonsratene, men den tørreste luften om vinteren. Dessuten har de bare halvparten av de ressursene som er nødvendige for å drifte og vedlikeholde dette. Situasjonen blir uforutsigbar når en toppdirektør kan komme til enhver tid og si at FDV-pengene trengs til noe annet, sier Bakke.

Vil ventilere mindre

Han vil heller ventilere mindre:

– Det er åpenbart at altfor mange bygg ventilerer altfor mye om vinteren. Vi bør jobbe med å komme frem til utetemperaturjusterte ventilasjonskrav. Så trenger vi lavere lufthastigheter, ren varme og å styre selv, sier Jan Vilhelm Bakke.