Samler alle varedataene

– Det skal være maskinlesbart! fastslår Thorn Fredrik Hemsen.

Den tekniske sjefen i Armaturjonsson er en av dem som står for arbeidet med en helt ny standard for varedatabasen.

Datarot

– Det var misnøye med de dataene du kan hente ut fra NRF-databasen. Selv om du har et NRF-nummer, kan vareteksten endre seg fra Armaturjonsson til Brødrene Dahl til rørleggeren. Samme produkt kan få tre forskjellige navn, og det samme NRF-nummeret kan brukes om igjen på et annet produkt, forklarer han.

I dag er det vanskelig å lage statistikk over noe som helst fordi navnene er forskjellige. I tillegg peker Hemsen på problemene med enheter og størrelser:

– Vi skal prise varene våre ned på minste salgsenhet, som gjerne er stykk eller meter. Så har vi for eksempel rørkveiler som er over 50 meter eller rør som er fem–seks meter. La oss si at jeg skal finne ut i Rørkjøps system hvor jeg som rørlegger har best betingelser – hos Brødrene Dahl, Heidenreich eller Ahlsell. Så heter de tre forskjellige ting, og den ene selger i meter, den andre i lengder og den tredje i stykk. Det er en utfordring for rørleggerkjedene! konstaterer han.

Vil ha data

Det kan Rørkjøp-sjef Frank Olsen underskrive på:
– Det kommer helt nye krav til produktdata som er gjeldende fra 1. januar 2022. Da er alle produsentene til det norske og det europeiske markedet nødt til å levere omforente produktdata innenfor gitte krav. Så har vi som rørleggere og forbrukeren behov for å finne ut hvilke data som følger de ulike produktene, forklarer Olsen, som konstaterer at det blir produsentene som får den store jobben.

– Det vi ønsker, er å gjøre produktdata tilgjengelige på smartest og enklest mulig vis for rørleggere og forbrukere.

Informasjonsflyt

Thorn Fredrik Hemsen forklarer at det som kommer, er en del av arbeidet bak den nyetablerte foreningen PDT Norge.

Bjarne Haugland fra VA- og VVS produsentene (VVP) representerer bransjen i PDT-styret.

Nå skal det lages datamaler – PDT-er – som så skal brukes til å lage produktdatablader.
– I NRF-databasen får du vite at et produkt har gyldig dokumentasjon, monteringsveiledning og FDV, men den sier ikke noe om innholdene i dokumentene. De nye databladene blir maskinlesbare. Fremtiden er GTIN, ikke NRF-nummer, mener Hemsen.

Det står for «Global Trade Item Number» og kommer fra strekkode- og varenummerorganisasjonen GS1.
– Vi snakker ikke bare om hvordan vi skal strukturere varedataene, men også om hvordan vi kommuniserer og om informasjonsflyten i bransjen, understreker han. Samarbeidspartnerne fra kjeder og produsenter bygger på kjente standarder for hvordan produkter skal beskrives. Dermed skal det bli enklere å søke, også.

Ekstrajobb for leverandørene

– Går du på Finn og søker på «Ford», så får du bare Ford. Søker du på et produkt i vår verden, får du opp alt mulig rart. Hvordan skal vi beskrive rør, veggboks eller klammer? Jeg ønsker å søke på alle klammer som er røde og med to skruer. Det får jeg ikke i dag, fastslår Hemsen.

Han er klar på at det kjedene trenger og det leverandøren trenger, ikke alltid er det samme, men med digitale data og god kommunikasjon får alle det de vil. Så må leverandørene være forberedt på å gjøre en ekstra jobb med å oppdatere dataene sine i riktig system.

Uten grossister og Nobb

– Prosjektet er drevet av et felles ønske i bransjen om at alle produkter har gode produktdata og at disse produktdataene kan brukes aktivt av alle på enklest mulig vis, sier Frank Olsen i Rørkjøp.

Grossistene har ikke vært med i arbeidet.
– De har vært invitert, understreker Thorn Fredrik Hemsen.

Heller ikke Norsk Byggtjeneste (Nobb), som har overtatt NRF-databasen, har vært med.
– Neste skritt må bli å se på hvorvidt Nobb er interesserte i å ta del i diskusjonen, sier Frank Olsen.

– Noen ønsker å gjøre dette og lignende prosjekter til en politisk debatt eller maktkamp. Det handler egentlig bare om å sørge for at produktdataene er tilgjengelige gratis for norske rørleggere og forbrukere. Da ønsker vi ikke at kommersielle aktører lager begrensninger. Enten må de være med og være medspillere, eller så er det ikke noe problem å lage alternative løsninger, understreker Olsen.