Hvordan bli rørlegger?

Informasjon til deg som drømmer om å bli rørlegger eller til deg som ønsker å finne ut litt mer om rørleggeryrket.

Norge har et skrikende behov for flere rørleggere, så om du vurderer denne veien har du gode jobbutsikter. Tall fra NHO viser at over 60 prosent av norske bedrifter behøver mer kompetanse. Det er ingen tvil om at rørleggeryrket er et mannsdominert yrke, men for tiden velger også flere og flere kvinner denne retningen – noe som er høyt verdsatt i VVS-bransjen.

Rørleggerutdanning

En rørlegger er en problemløser som utfører mye praktisk arbeid. I tillegg til en stødig hånd er det nødvendig å være serviceinnstilt og i godt humør, da man ofte er i kontakt med kunden.

Rørleggerutdanningen er variert med både teori, praksis og en lærlingsperiode før man tar fagbrev/svennebrev. Velger du denne retningen er du fort i gang med å utføre den jobben rørleggerne faktisk gjør i det daglige, du får mye praksisarbeid innen vann og varme i bygg.

I utdanningen velger mange å gå først to år på videregående, og deretter to og et halvt år i lære hos en bedrift. På videregående starter man på VG1 Bygg- og anleggsteknikk, så VG2 Klima, energi og miljøteknikk og deretter Rørgleggerfaget. For de som ønsker å gå mindre skole er det også mulig å kun gå et år på skolen og ha lengre tid som lærling, eller å gå rett ut som lærling etter ungdomsskolen.

Gjennom utdanningsforløpet lærer du blant annet om installasjon av vann, avløp og varmesystemer, montering og tilpasning, service og reparasjon av røranlegg, hvordan rørsystemer fungerer, hvordan systemene brukes og om prosjektering.

Etter endt lærlingstid tar man fagprøven/svenneprøven som foregår over flere dager. Dette er en avsluttende prøve med teori og praksis på en byggeplass eller prøvestasjon. En prøvenemnd bestående av fagfolk bedømmer til slutt arbeidet og dersom du mottar svennebrevet, har du offisielt fått tittelen rørlegger.

Videreutdanning

En rørlegger har god mulighet for videreutdanning og karriere, og det fine er at faget stadig er i utvikling og at man derfor aldri blir ferdig utlært.

En kan ta kurs for å bli bas og prosjektleder, og få sertifisering innen våtrom, gass, sprinkling og varme. En rørlegger har også mulighet til å videreutdanne seg til å bli fagskoleingeniør innen Klima-Energi-Miljø (KEM), ta Mesterbrev og bli rørleggermester og til å gå videre til ingeniør- eller sivilingeniørstudier på høyskole eller universitet.

En kombinasjon av fagbrev og ingeniørutdanning er svært ettertraktet i bransjen.

Å jobbe som rørlegger

En rørlegger jobber med sanitær og VA-anlegg, gass- og trykkluftanlegg, sprinkleranlegg og varme- og kjøleanlegg. De utfører tekniske installasjoner, tilpasser, monterer, installerer, reparerer sanitæranlegg, røranlegg og varmeanlegg, underlagt strenge lover og forskrifter.

Arbeid utføres i både boligbygg, institusjonsbygg og forretningsbygg. Rørleggeren kan arbeide med alt fra offentlige skolebygg, til rehabilitering av bad og dykking med rør under vann.

Rørleggeryrket består også av en del kommunikasjon og derfor kreves det noe lese- og skriveferdigheter. Det er blant annet mye kundekontakt, rådgivning, anvisninger, prosjektbeskrivelser, dokumentasjon, kontrakter, sjekklister og kontrollskjemaer. I tillegg er det ofte flere språk på byggeplasser som krever forståelse i engelsk både muntlig og skriftlig.

Gjennomsnittslønnen til en rørlegger er: 477 000 kroner i året.