SOLVARME: Molekylet tar vare på varmen fra solfangere og lagrer den uten særlig energitap.

Lagrer boligvarme i 18 år

Et spesiallaget molekyl kan lagre varme i 18 år. Nå prøves det ut som boligoppvarming.

Georg Mathisen
Publisert

Det lagrer solenergi, det kan transporteres uten at særlig mye energi går tapt, og det kan slippe ut varmen når den trengs. Molekylet som svenske forskere har designet, har vakt stor interesse. Nå er det blitt del av et EU-prosjekt som skal utvikle prototyper slik at det kan brukes i større skala – for eksempel til å varme opp boliger.

Lagres til vinteren

Systemet har fått navnet Most – Molecular Solar Thermal Energy Storage Systems.
– Det som er så spennende, er at vi kombinerer spisskompetanse i molekyldesign med kunnskap om hybridteknikk for å fange inn energi, om teknikk som slipper fra seg varme og om design av lavenergibygninger, sier Kasper Moth-Poulsen.

Professoren er sjef for avdelingen for anvendt kjemi på Chalmers tekniske høyskole i Göteborg. Han bygger teknikken på et molekyl som endrer seg når sollyset treffer det. Da blir det til en energirik isomer – det vil si et molekyl som består av de samme atomene, men atomene er bundet sammen på en annen måte.

Så kan denne isomeren lagres og brukes senere. Det betyr for eksempel at solvarmen fra dagen kan brukes til å varme opp bygningen om natten – eller at sommersol kan lagres til det trengs oppvarming når vinteren kommer.

63 grader varmere

En spesialdesignet katalysator henter ut den lagrede energien i form av varme. Den kan varme opp væske så den blir opptil 63 grader varmere, men forskerne tror de kan komme opp i en temperaturøkning på 110 grader. Løsningen kan kobles til tradisjonell, vannbåren varme.

Samtidig går molekylet tilbake til den opprinnelige formen og kan brukes en gang til. Molekylet består av karbon, hydrogen og nitrogen.

De snart tre årene siden Chalmers-forskerne presenterte selve molekylet, har de blitt møtt med stor interesse fra hele verden. Men så langt kommer resultatene deres fra et laboratorium. Nå har de fått 45 millioner kroner til å starte opp et EU-prosjekt og vise at de kan bruke energilagringen i praksis.

Klar for storskala

– Målet med prosjektet er å lage prototyper på Most-teknikken for å bekrefte mulighetene for storskalaproduksjon og for å forbedre måten systemet fungerer på, sier Kasper Moth-Poulsen. Han har med seg forskere fra Sverige, Danmark, Storbritannia, Spania og Tyskland.

Så langt har forskerne tatt i bruk teknikken i en vindusfilm som jevner ut temperaturen og bedrer inneklimaet på varme dager. Uavhengig av EU-prosjektet har forskningen ført til det nye selskapet Solartes, som bruker molekylet i funksjonelle persienner og vinduer.

– Utviklingen som vi nå kan gjøre med Most i EU-prosjektet, kan bety at vi får frem helt nye solenergidrevne og utslippsfrie løsninger for å varme opp boliger og næringslokaler, sier Moth-Poulsen.

solenergi vannbåren varme eu varme

Kommende arrangementer:

Powered by Labrador CMS