TILRETTELAGT: Powerhouse Brattørkaia er tilrettelagt for å teste ut nye «dingser» på internett, men det er alltid vanskelig å få systemene inn på en felles plattform.
TILRETTELAGT: Powerhouse Brattørkaia er tilrettelagt for å teste ut nye «dingser» på internett, men det er alltid vanskelig å få systemene inn på en felles plattform.

Leverandørene kan ikke nok om drift

Helst vil leverandørene ha alt på sine egne systemer, mens byggeieren vil ha alt på ett sted. – Leverandørene våre kan ikke nok om drift, sier Ingebjørg Foss Daae, som gjerne er med og spiller leverandørene gode.

Published   Last updated

Hun bruker Powerhouse Brattørkaia i Trondheim som eksempel. Daae er rådgiver for ny teknologi og innovasjon i Entra. – Nå er vi i ferd med å teste ut utveksling av energi mellom byggene i nabolaget, forteller hun.

Vil selge energi

Det er ikke bare enkelt. Ingebjørg Foss Daae har arbeidet i Siemens, og bruker et eksempel derfra: Et finsk kjøpesenter som bruker solceller og effektregulering til å skape så mye energioverskudd at det selger energi for fem millioner kroner i året.

ENERGIINNTEKT: Norge mangler et regelverk som gjør det lønnsomt å bygge bygg som produserer og selger energi, konstaterer Ingebjørg Foss Daae.
ENERGIINNTEKT: Norge mangler et regelverk som gjør det lønnsomt å bygge bygg som produserer og selger energi, konstaterer Ingebjørg Foss Daae.

– Tanken er at dette vil komme til Norge, også. At vi ønsker å bygge bygg som produserer energi ikke bare av miljøhensyn, men også fordi vi vil tjene penger på det. Vi venter på at det kommer et regelverk, sier hun.

Kan ikke drift

Daae snakker gjerne om ny teknologi – proptech – som hjelper bransjen til et bedre liv. Men den nye, digitale hverdagen må driftes.

– Det trengs en annen kompetanse til å drifte disse systemene. Vi må ha mer IT-kompetanse, samtidig som vi må beholde den kompetansen vi har på drift, sier hun.

Da er det et problem at de som leverer den nye teknologien, rett og slett ikke kan nok om drift. – Alle systemer og duppeditter leveres med eget brukergrensesnitt, konstaterer Entra-rådgiveren.

Det betyr økte lisenskostnader, flere serviceavtaler og at det ikke er godt å vite hvem som har ansvaret når noe går galt. – Og hvordan skal vi holde oversikt når det leveres forskjellige systemer og plattformer fra bygg til bygg? spør hun.

Alt på én plattform

Eierne vil ha alt på én plattform. Integrerte plattformer, som Daae sier. – Må vi utvikle systemene våre selv i fremtiden? spør hun.

Entra snakker med Vasakronan i Sverige om en felles standard for å få byggene sine opp i skyen. Egentlig ønsker de å legge mer av den jobben til SD-leverandøren. – Men vi må få noe som alle kan forstå, en felles standard, hvis vi skal komme videre fra alle de flotte powerpointene og utnytte teknologien, sier Ingebjørg Foss Daae.

Litt enklere robotassistent

Höegh Eiendom hadde ambisiøse planer for en personlig assistent til hver av brukerne på Hasle Linje i Oslo. De måtte gjøres litt enklere.

Markeds- og forretningsutvikler Jørgen Christoffer Flaa beskriver en robotassistent som åpner dører, tar imot pakker, demper lyset, sier fra når det er kø i kantinen, ser at du er sen og trenger en elbil. – Vi har ikke klart å få helt has på assistenten vår, innrømmer han. Men noen av funksjonene er tatt i bruk i smartbygget i Karvesvingen 5 – for eksempel åpner dørene seg av seg selv og heisen kommer ned og henter deg.

Energi- og miljørådgiver Jennifer Lamson forteller hvordan Höegh har snakket mye om hvordan kommunikasjonen kan bli bedre mellom drift og leietagere.

– Det som skiller vårt smartbygg fra et ordinært bygg, er at vi har forskjellige funksjoner, og så har vi sydd alt sammen til én plattform, sier hun.