SENTRAL: Energisentralen som Ernst Olsen og Gerd Seehuus har tatt plass i, er Stavanger kommunes bidrag i EU-prosjektet Triangulum.
SENTRAL: Energisentralen som Ernst Olsen og Gerd Seehuus har tatt plass i, er Stavanger kommunes bidrag i EU-prosjektet Triangulum.

Driter i rådhuset – og da blir det varmt

Det er kloakken som sørger for å varme opp Stavanger rådhus.

Published   Last updated

Det er kloakken som sørger for å varme opp Stavanger rådhus. – Vi bruker kloakken to ganger: Varmevekslerne i tunnelen og biogassen fra renseanlegget, forteller Ernst Olsen.

Han leder drifts- og energiseksjonen i kommunen. Der har han ansvaret for energisentralen som leverer varme til de tre administrasjonsbyggene i Stavanger, inkludert Stavanger svømmehall.

Før den ble bygget, var det en lang rekke alternativer som skulle vurderes.

Droppet jord og vann

– Egentlig skulle jordvarme være primærkilden. Men hvor skulle du ha brønner midt i tjukkeste Stavanger? Så så vi på varmepumpe med sjøvann. Vindmøller forlot vi ganske tidlig på grunn av problemer med lønnsomhet og støy. Så kastet jeg inn et forslag om avløpstunnelen oppi gata her som kilde, sier Olsen.

Skulle kloakken pumpes opp slik at varmen kunne hentes ut, så var det snakk om mellom 13 og 17 høydemeter.

– Da ville det gått veldig mye energi til å pumpe opp og ned. I stedet så vi at det måtte være en mulighet å legge kollektorene inn i vannstrømmen, forteller han. En lignende løsning i Tyskland tjente til inspirasjon.

VARMEKILDE: Her, inne i kloakktunnelen under Stavanger sentrum, har kommunen montert kollektorene som henter ut varme til byggene rett over.
VARMEKILDE: Her, inne i kloakktunnelen under Stavanger sentrum, har kommunen montert kollektorene som henter ut varme til byggene rett over.

Traff tunnelen

– Vi måtte ha kollektorer som tåler mye. Du kan kjøre en bil på dem. Problemet var at kloakken går i en tunnel som ble laget på første halvdel av 1980-tallet. Dermed var den ikke GPS-plassert. Men vi boret rundt 100 meter fra dette bygget til tunnelen og traff helt perfekt midt i, forteller han.

Den fire kilometer lange tunnelen går fra kommunegrensen til utløpet i Byfjorden. I Mekjarvik produseres det biogass fra kloakken. – Biogassen bruker vi som spisslast. Vi bruker kloakken to ganger, sier Ernst Olsen.

Monteringen av kollektorene var en nøtt. Hvert av 100 elementene er en meter lange og veier 75 kilo. Tunnelen har et fall på bare to promille. Da de skulle inn, måtte montørene og utstyret fraktes halvannen kilometer innover med elektrisk traktor.

– Vi greide ikke å stenge alle påslippspunktene. For sikkerhets skyld hadde vi med oss båt inn i tunnelen, forteller Olsen.

85 prosent mindre CO₂

Det gikk bra, og nå står kommunen der med to varmepumper som produserer 250 kilowatt hver fra kloakktunnelen. Forsøket på å få til et samarbeid med et privat eiendomsselskap i nabolaget, strandet. Men nå er de tre administrasjonsbyggene, inkludert svømmehallen, koblet til og får varme og kjøling fra energisentralen.

– I tillegg til varmepumpene mot kloakken har vi solvarme, og så gjenvinner vi gråvann fra dusjene i svømmehallen. Gasskjelen til spisslast er på 1000 kilowatt. Vi har ikke behov for så mye, men den var der, forteller Ernst Olsen.

Målet til kommunen var å redusere CO₂-utslippene med 75 prosent. Beregningene viser at energisentralen sørger for en innsparing på 82 til 85. – Men vi venter og ser. Det er ikke sagt at vi klarer å nå den prosenten vi har regnet på, understreker han.

Tre byer

Energisentralen er Stavanger kommunes bidrag i et EU-prosjekt, Triangulum. Stavanger, Manchester og Eindhoven skal finne frem til nye løsninger innenfor energi, mobilitet og IKT.

– Vi har samarbeidet på tvers mellom de tre byene, med de samme målsettingene: Vi skal vise innovative løsninger som aldri har vært sett før, sier Gerd Seehuus, som er koordinator for Triangulum i Stavanger.

– Når vi skal sluttrapportere, skal vi gi råd om at denne løsningen har så godt potensial at den kan bli standard i resten av Europa. Alle byer har lokal energi rett under kontoret, konstaterer Seehuus. Utfordringen blir å få på plass avtaler i andre land der kloakknettet er privateid.

Aktører som har jobbet på prosjektet:

  • Prosjektering – Norconsult AS.
  • Elektromekanisk entreprise – Klimaservice AS.
  • Automasjonsentreprise – DNF AS.
  • Kloakk-entreprise – Dansk Kloak RenoveringsTeknik.
  • Tunnelboring – Norwegian Pipeline Drilling.