Mener Enova tar fra de fattige og gir til de rike

Alle betaler inn like mye til energifondet, men bare de som har råd til å bygge om, nyter godt av det, sier energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen. Med andre ord: Enova tar fra de fattige og gir til de rike.Sandberg-Kristoffersen reagerer på Sintef-sjefforsker Berit Times påstand om at energirådgiverne ikke er flinke nok. Time snakket om tall og planer for oppgradering og nestennullenergihus (nZEB) på den første Forum Wood Building Baltic-konferansen i Tallinn.

Oppdragsfinansiert

– Oppdragsfinansiert forskning fokuserer på veldig material- og kostnadsintensive tiltak. Det er klart at en produsent av isolasjon ønsker å få kartlagt konsepter som inkluderer mye isolasjon, sier han.– Time har jobbet med et nullenergi-konsept. Det virker som det er en forventning om at dette bør være hyllevare. Hun sier at selgerne må skjerpe seg, og kurses, fordi kjøperne ikke kjøper. At 950 har fått støtte på fem år, er vel heller et tegn på at slike konsepter ikke har vært relevante for boligeierne.

Støtte treffer ikke

Sandberg-Kristoffersen mener det er et godt poeng at energirådgiverne ikke er så gode som de burde være.– Men det kunne vært bøtt på om Enova kunne lagt til rette for å utvikle rapporteringsverktøyet. Potensialet for å tilføre det merverdi for kunden, er stort. Hadde det inneholdt mer kvalitetssikret informasjon, ville det vært enklere for rådgiveren å presentere det, også, uavhengig av energifaglig kompetanse, sier han.Selv kjenner han spørsmålet godt både som energirådgiver og som huseier. Privat har han og familien pusset opp Villa Dammen på Jeløya i Moss. Til daglig er han salgssjef og energirådgiver i Energibygg. Firmaet har gjennomført over 500 av de 1700 rådgivningene som har fått støtte fra Enova siden ordningen ble innført i 2013, og over 700 befaringer utenom Enova-ordningen i private boliger det siste året.

– Rapportering med mangler

– Potensialet for at det skal bli veldig bra, er stort. Men fraværet av aktivitet fra Enovas side er påtagelig, sier Sandberg-Kristoffersen.Han mener at rådgiveren har plikt til å bruke et rapporteringsverktøy med store mangler, og veldig lite annet å spille på. Resultatene av beregningene presenteres hovedsakelig som endring i spesifikt netto energibehov (kilowattime per kvadratmeter) og varmetapstall (W/m²K).– Det sier veldig lite, med mindre du har den riktige tekniske kompetansen. Mennesker er veldig forskjellige og har veldig forskjellig grunnlag for å forstå den typen informasjon, sier han.– De som er mest motivert for å innfri kravene til å få støtte, er gjerne miljøorienterte eller teknisk interesserte. Det kan være vanskelig å kommunisere godt med andre boligeiere gjennom den rapporten vi har i dag.

– Tiltak for tiltakets skyld

Å prosjektere null- og plussenergiboliger er komplisert.– Du kommer til et punkt der den eneste begrunnelsen for at du spisser et gitt tiltak, er å få et 0 etter er lik-tegnet. Det blir tiltak for tiltakets skyld. Det er ikke valgt fordi det er bra for boligeieren, men fordi de vil ha det ned i null, sier han.– Fokuset til majoriteten av boligeierne er at de vil ha vedlikehold og komfort tilpasset privatøkonomien. 35 centimeter i ytterveggen og nesten nullenergistatus er ikke der de er.

Uaktuelt

Energirådgiveren trekker frem to praktiske eksempler. Kunden som ville bygge et plusshus, men fant ut at det var vanskelig og dyrt. Energiberegningen viste at hvis han gikk opp fra 10 til 15 centimeter isolasjon på grunnmuren, sparte han 500 kilowattimer, men det ble så mye dyrere at det var uaktuelt.Det andre eksempelet: Akademikerekteparet som arbeider innenfor energibransjen selv og ønsket å oppgradere boligen sin til plussenergibolig. Selv med 50 kvadratmeter solceller på taket og ganske heftige etterisoleringstiltak, var det en differanse på 3600 kilowattimer.– De gikk veldig inn i det og diskuterte egen adferd inngående. Det er full pott på tiltak for tiltakets skyld, men de har motivasjonen. Har du en hobby som står ditt hjerte nær, så er prisen for å delta underordnet.

Ordning for de rike

Sandberg-Kristoffersen er også kritisk til hvordan støtteordningen finansieres:– Alle husholdninger betaler inn én øre per kilowattime for strømforbruket sitt. Dette er uavhengig av inntektsnivå. Husholdningene betalte inn 670 millioner kroner i fjor til energifondet, via strømregningen. Alle betaler, men hvem får i dag nyte godt av det som i praksis er offentlig investering i privat eiendom? spør han.Alle kan få 5000 kroner i støtte til rådgivning.– Bare de som har råd til å oppgradere boligen til minimum tek10-nivå, får videre støtte, sier han, og mener det er lett å argumentere for at dette er en elitistisk miljøorientering.– Ved å øke kvaliteten på og innholdet i rådgivningen og rapporten som boligeieren mottar, ville det hatt merverdi for alle som betaler for rådgivning. Samfunnet er tjent med at det er en opplevd allmennytte når offentlige midler benyttes. Positivitet og øking av kompetanse gjennom god og tilpasset informasjon, er kanskje viktigere for samfunnet enn at 950 personer muligens har redusert forbruket sitt på fem år. Faktisk så vet vi heller ikke om de har det. Det stilles få krav til de som mottar støtte, sier han.