Store energisprik i ishaller
TRONDHEIM: Den ene ishallen bruker fem ganger så mye energi som den andre. Forskerne forklarer forskjellene blant annet med de tekniske løsningene for kjøling, oppvarming, avfukting og ventilasjon.
– En stor andel av ishallene kan potensielt spare mye energi, sier Rasmus Rørholt Theisen. Han har skrevet rapporten etter at NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (Siat) har kartlagt energibruken i norske ishaller.
Tregangen og femgangen
Og her er det store forskjeller, viser rapporten. Årlig energibruk i ishallene varierer mellom 650 og 2243 megawattimer. Gjennomsnittet er 1278, som er litt høyere enn gjennomsnittet for svenske ishaller.
Regner vi med hvor mye hallene faktisk brukes og hvor stort areal som er islagt, er variasjonene enda større. Den mest energigjerrige ishallen bruker 0,09 kWh per kvadratmeter per time. Verstingen på energifronten bruker 0,49 kWh per kvadratmeter per time.
– I gjennomsnitt har ishaller som er bygd etter år 2000, et lavere energiforbruk. Ishaller med stor publikumskapasitet har et høyere energiforbruk enn gjennomsnittet, ifølge Theisen.
Kjøling drar mest
Han forteller at resultatene også kan tyde på en sammenheng mellom høyt vannforbruk og høyt energiforbruk. Derimot kan ikke undersøkelsen se noen sammenheng mellom energiforbruket og hverken romtemperatur eller brukstid, selv om han antar at det er en sammenheng.
For snaue ti år siden gikk det svenske ishallprosjektet Stoppsladd grundig gjennom energiforbruket i 102 svenske ishaller. Kartleggingen viste at kjøleanlegget står for 43 prosent av energiforbruket, mens 26 prosent er oppvarming. I Norge har Siat samlet inn data en gang før og også funnet store forskjeller.
Varmegjenvinning
– Varmegjenvinning er kanskje det viktigste enkelttiltaket for å spare energi i en ishall, skriver Theisen.
Han taler for å utnytte varmen fra kondensatoren i kjølesystemet.
– Varmegjenvinning kan kraftig redusere behovet for annen type oppvarming. Nøyaktig hvor mye av en ishalls oppvarmingsbehov som kan dekkes av varmegjenvinning, varierer fra hall til hall, slår han fast. Men Siat har undersøkt to norske ishaller tidligere og funnet ut at i dem kan nesten hele varmebehovet dekkes av varmegjenvinning.
Rapporten tar til orde for å senke temperaturen på tribunene og å behovsstyre oppvarmingen der, siden det bare er publikum der i en liten del av hallenes åpningstid. Men da er det viktig å tenke på hvordan endringene påvirker de andre systemene, slik at ikke det som spares på redusert oppvarming, går med til mer avfukting.
Flinke driftere
Gammeldagse anlegg gir like mye ventilasjon hele tiden. Det gjør også at både ventilasjonsanlegget, oppvarmingen og kjølingen bruker mer energi. Også behovet for avfukting øker, siden uteluften som regel er fuktigere enn inneluften.
– Behovsstyring etter CO₂-nivået i ishallen er en god og effektiv metode, anbefaler Rasmus Rørholt Theisen. Tett bygningskropp, avfukting som styres etter duggpunkt, reflekterende folie i taket, LED-belysning, mer effektiv drift av kompressorene til kjøleanlegget, behovsstyring av anlegget og kompetente driftsansvarlige er andre anbefalinger.
Det spiller også en rolle hvor ishallen ligger. Siat-rapporten advarer mot å kopiere løsninger fra en annen ishall i et annet klima. Det er viktig å velge løsninger som er tilpasset det lokale klimaet.
