Jordal-Amfi

Nye Jordal Amfi: Tilluft under setene

Noen av de lure løsningene på Nye Jordal Amfi sitter publikum på. Bokstavelig talt.

Publisert

Millioninnsparinger på energiutgiftene. Et ventilasjonsanlegg som bare går for fullt når hallen er full. Og noen av de lure løsningene på Jordal Amfi sitter publikum på. Bokstavelig talt.– Ja, tilluft til publikum kommer under setene, forklarer Simen Bakken. Han er prosjektdirektør for nye Jordal Amfi. Ishallen i Oslo skal bli ny og tar sikte på å bli verdens mest energieffektive ishall.– Det viktigste er at vi tar hensyn til at når vi har et kjøleanlegg, produserer vi mye varme. All den varmen tar vi vare på. Enten bruker vi den direkte eller kjører den mot energibrønner slik at vi tar den opp igjen når vi trenger den og det er kaldere ute, sier Bakken.

Tre millioner kWh

Direktøren i det kommunale selskapet Kultur- og idrettsbygg Oslo leder et prosjekt som skal være nesten selvforsynt med varme. 97,5 prosent av varmen som trengs til oppvarming, dusjer og is skal hallen lage selv.Varmtvann til is? Ja, for at isen skal unngå å bli porøs, så må den varmes opp. På 60 grader slipper vannet fra seg nok oksygen til at det blir til god skøyteis. Dessuten må det til varmekabler for å unngå permafrost under hallen. Og aller mest energi må til når den trengs minst: Når det er varmt ute og det ikke trengs oppvarming, brukes det mest energi på å legge is,– Det viktige prinsippet er rett og slett at vi bruker all den varmen vi skaper og ikke fyrer for kråkene. I forhold til gamle Jordal reduserer vi energibruken ned til en tredel, forteller Simen Bakken. Det betyr innsparing på tre millioner kilowattimer hvert år.

Luftkvalitet styrer anlegget

De ulike klimasonene er en del av det vanskelige puslespillet i enhver ishall.– Vi ønsker å ha to–tre grader over isen for dem som skal utøve idretten, mens vi ønsker at de som sitter på tribunen, skal ha 15–16 grader. Så må kontorene ha mer normal temperatur, forklarer prosjektdirektøren.– I selve hallrommet er det dessuten varierende antall mennesker. Stort sett er det folk som trener der, og langt det meste av tiden er det ikke publikum. Det vil si at vi må ha et anlegg som kan justeres etter hvor mange som er i hallen og også etter utetemperaturen. Temperatur og luftfuktighet ute betyr mye for avfukting, varme og ventilasjonsbehov, sier han.Det er stor forskjell på hva som skal til når 20 tiåringer trener i januar og når det spilles kamp med 5500 tilskuere i mai. Anlegget kan styres manuelt, men det kan også gå automatisk basert på blant annet temperatur og luftkvalitet.– Varmluften blir dratt ut oppe, mens tilluft til publikum kommer under setene. Så skyter vi kaldluft ned på isen – den blir trukket inn nede ved spillerboksene. Dermed får du et klimaskille mellom isdelen og publikumsdelen, forteller Bakken.

Slutt på tåke

Tåke kunne være et problem på gamle Jordal Amfi. Nå er avfukterne dimensjonert opp med utgangspunkt i bruk, temperatur og luftfuktighet. I tillegg er selve isflaten i seg selv en del av avfuktingen. Nytt er det også at kjølingen av isen skjer ved hjelp av CO₂ i stedet for ammoniakk.– Klima er en viktig parameter. Vi ser på klima og værdata i ulike måneder for å kunne ta hensyn til utetemperatur og luftfuktighet. Dessuten inngår det i beregningene hvor mange watt hvert enkelt menneske i hallen avgir.Til forprosjektet på Jordal Amfi var det Rambøll, Thermo Consult og Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU som bidro med råd. Nå i gjennomføringsfasen bygger hovedentreprenøren NCC anlegget sammen med Erichsen & Horgen og Dr.techn. Olav Olsen.

Powered by Labrador CMS