Mange bommer på varmeberegningen

Det trengs alltid mer varme enn du trodde. Målinger fra virkeligheten viser noen ganger veldig store avvik.– Av og til er det veldig store avvik. Andre ganger er det mindre, fastslår Jørn Stene. Varmepumpespesialisten hos Cowi er også førsteamanuensis ved NTNU. Når studentene hans er ute i forskjellige bygg og måler varmebehovet, viser det seg gang på gang at virkeligheten er en litt annen enn det beregningene viste på forhånd.– Feltmåledata er viktige for å få erfaring for hvordan ting fungerer i praksis. Feltmåledata viser at varmebehovet alltid er større enn beregnet, sier Stene.

Simulere bedre

Han forklarer det blant annet med at varmeanlegget ikke kjøres akkurat som beregnet, at den garanterte gjenvinningsgraden på varmegjenvinnerne ikke holder og at bygget driftes med høyere innetemperatur.Løsningen er å simulere bedre:– Jo mer tid som brukes til å simulere, jo mer nøyaktige blir resultatene og jo mindre blir avvikene. Der det virkelig brukes tid til å gå inn i detalj, kommer du ganske brukbart ut. Men vi ser at det gjøres veldig overslagsmessige, raske beregninger, sier han.

Fra ZEB til ZEN

Jørn Stene kommer på Varmepumpekonferansen på Fornebu for å fortelle om bygninger som leverer varme også til nabobyggene. ZEN – nullutslippsnabolag – har tatt over etter nullutslippsbyggene (ZEB) og er blitt til et åtte år langt forskningsprosjekt hos NTNU og Sintef.– Vi har sett på to helt forskjellige bygg – det ene et kontorbygg med mange prosessorer i og det andre et supermarked med CO₂-kjøleanlegg. Det er vidt forskjellige systemløsninger, men begge viser hvordan du kan tenke litt smartere og få til bedre totalløsninger, forteller han.Dette er to bygg med gode energiløsninger, men også her er det ting som burde vært gjort annerledes.

Finner systemfeil

– Studentene som bruker masse tid på dette og skriver masteroppgaver og prosjektoppgaver om det, kan virkelig sette seg inn i systemene. Det tar mye tid å gå inn i SD-anlegget og lese av måledata. De avdekker feil i målesystemet, og når de analyserer, kan de trekke konklusjoner om anleggene burde vært regulert annerledes eller prosjektert litt annerledes, sier Stene.Han understreker at heller ikke de to byggene han presenterte, er 100 prosent optimale. Det ene – en Kiwi-butikk – er en av Norges mest effektive dagligvarebutikker, og Norgesgruppen er veldig fokusert på energieffektivisering.

Lærer av målingene

– Det er en interessant systemløsning, de har overeksponert energisparingen, men sånn som den er bygd, fungerer den. Den leverer ganske mye varme til noen boligblokker, men den er ikke optimal, og dette er ting som Norgesgruppen har skjønt når de arbeider med nye prosjekter, forteller han.Varmepumpeprisvinnerne Moholt 50/50 i Trondheim og Justvik skole i Kristiansand er andre spennende bygg som NTNU-studentene har målt.– Powerhouse Kjørbo fikk veldig bra vurdering, og vi hadde bare noen små kommentarer om hva som kunne vært bedre, sier han.Asplan Viak og Skanska har hørt på anbefalingene i Powerhouse Brattørkaia og fått inn ammoniakkvarmepumpe, trinnløsregulering og turtallsregulerte kompressorer, forteller Stene. – De har veldig høy effektivitet på både full last og dellast, sier han.