Energi i bygg: Forskning sparer milliarder

Forskningen på energi i bygg har allerede skapt milliardverdier. Nå er nullenergibygg blitt butikk, også, sier seniorrådgiver Mari Lyseid Authen i Forskningsrådet.

Så langt er det skapt verdier for 16 milliarder kroner i prosjektene som inngår i en ny studie som tar for seg om energiforskningen faktisk virker. Potensialet i fremtiden er beregnet til mer enn 100 milliarder kroner. Om 30 år kan bygninger ha spart inn 39 TWh i året til tross for at de blir flere og større.

Nullutslippsbygg

Bygg er bare et av flere områder som «Effekter av energiforskningen» handler om. Men også her er det snakk om at forskningen skaper løsninger som bidrar til milliarder i sparing og mindre belastning på miljøet.

– Flere av innovasjonene fra forskningsområdet vil bidra til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp innen byggenæringen. Jeg tror det viktigste bidraget er ZEB-definisjonen. Den er et svært viktig bidrag til innfasing av lavenergi- og nullutslippsbygg, spesielt siden den vil kunne gi regulatoriske føringer. Det sier Frode Iglebæk fra Impello Management, som har vært prosjektleder for effektstudien.

Skal ha innovasjon

– Rapporten slår samtidig fast at denne forskningen er svært lønnsom, understreker administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

– I rapporten ser vi at forskningen har ført til mange innovasjoner både på produktnivå og litt mer generelle som kan brukes til å utvikle produkter og andre typer innovasjoner, sier Mari Lyseid Authen. Seniorrådgiveren har ansvaret for energieffektive bygg i Energix-programmet i Norges forskningsråd.

Forskningsprosjektene skjer på temmelig forskjellige faser. Noen er helt grunnleggende forskning; noen er praktiske og rettet mot bedrifter som utvikler helt konkrete, nye produkter og løsninger.

– Det vi håper på når vi finansierer forskningen, er at det skal komme innovasjon ut av prosjektene. Hadde vi ikke hatt tro på det, hadde de ikke fått penger, understreker Authen.

Nullutslipp er butikk

Som Iglebæk trekker hun frem nullutslippsbyggene. De har gått fra utprøving til praksis – fra forskning til butikk.

– Fra «bare» å være et miljøbygg blir det mer noe man ser forretningen i. Det er en endring fra noen år siden. Et powerhouse eller et ZEB-bygg er en businesscase som får betalt fra bevisste leietagere. Dette er en positiv utvikling som har vært de siste årene, sier Mari Lyseid Authen.

Roser Flexit

Selv har hun hatt arbeidsplassen sin på Powerhouse Kjørbo i Bærum, hos Asplan Viak. Hun nevner firmaer som Skanska og Flexit og offentlige aktører som Omsorgsbygg og Undervisningsbygg, som gjerne vil ligge langt fremme i utviklingen og som har en fin portefølje av prosjekter som følges opp.

– Forskning er langsiktig, og det er ofte vanskelig å dokumentere resultater. Derfor syns vi det er flott at denne rapporten har identifisert og dokumentert at prosjektene har så mange forskjellige effekter i samfunnet, sier Authen.