Norske rørleggere og leverandører sliter med tilbakeslagsventiler og ekspansjonskar. – Ikke noe problem, mener danske kolleger.
Fagbladet Rørfag har fortalt flere ganger om problemene med tilbakeslagsventiler, reduksjonsventiler og ekspansjonskar.
Ekspansjonskar
– Leverandørene stiller strengere krav enn Tek, og det er vi som får utfordringen! som Mike Kristiansen i Sotra Rør sa det. Han reagerer på at nye varmtvannsberedere med ekspansjonskar ikke tolererer det samme vanntrykket som kravet i Tek. Det begynte med kravet om å montere tilbakeslagsventil.
– Når vi monterer det, er vi nødt til å montere ekspansjonskar. Det fører til et par tusen kroner i utgift per bolig. Samtidig krever ekspansjonskaret årlig service, oppsummerte Kristiansen. Og siden ekspansjonskarene ikke tolererer mer enn 4,5 eller 5 bar, må det monteres reduksjonsventil.
Lekkasjer
Teknisk direktør Arne Vold-Johansen i Høiax fortalte hvordan tilbakeslagsventilen gir problemer for både berederprodusenten og rørleggeren. Da må det til ekspansjonskar, og om ikke rørleggeren tilbyr og kunden takker ja til årlig service, så blir det lekkasjer.
– Gjør som i Danmark! var kommentaren på rorfag.no.
– La vannet renne fra sikkerhetsventilen til sluk. Kunden må kontrollere sikkerhetsventilen to ganger i året, og tilbakeslagsventil er montert rett før sikkerhetsventilen nærmest berederen.
10 bar
– Helt riktig: Dette er ikke et problem som vi opplever, sier Stig Andresen. Han eier og driver Andresen’s VVS, med avdelinger på Jylland og Fyn.
Andresen monterer reduksjonsventiler bare på drikkevannsautomater. De tåler ikke samme trykk som resten av anlegget.
– Ellers bruker vi sikkerhetsventiler på opptil 10 bar i privathjem. Så har vi stillbare tilbakeslagsventiler, forklarer han.
FUNKER: Ingen problemer med tilbakeslagsventiler, ekspansjonskar eller reduksjonsventiler, sier Stig Andresen i danske Andresenâs VVS â her i firmaets egne lokaler i Fredericia.
Svakt punkt
– Hvis det er sånn de løser det i Danmark, så er det ikke en dårlig løsning. Brukes funksjonen til sikkerhetsventilen som mekanisme for å holde trykket under 9 bar, sikrer man resterende trykkutsatte installasjoner, rør og deler, kommenterer Martin Andersen, fagsjef for kvalitetssikring i Rørentreprenørene Norge.
Han viser til de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. De fastslår at nærmest vannvarmeren skal det settes inn sikkerhetsventil som er innstilt på maks 9 bar og en tilbakeslagsventil mellom sikkerhetsventilen og stengeventilen.
Andersen forklarer at utfordringen ikke alltid er at sikkerhetsventilen lekker. Utfordringen ved å fjerne reduksjonsventilen og ekspansjonskaret er heller at det ofte er andre installasjoner som vil gi etter.
Lekker andre steder
– Hvis man har en sikkerhetsventil som lekker, tenker man at man kan bytte, så vil lekkasjen stoppe. Men da kan det fort begynne det å lekke et annet sted, ofte i toalettet. Vannet må ut et sted om ikke anlegget tåler trykket – derfor har vi sikkerhetsventilen, sier han.
Andersen understreker at det å la vannet renne fra sikkerhetsventil til sluk, er slik det bør være, selv om det ikke alltid er så lett i praksis.
– Det skal renne til sluk eller brutt avløp. Hele poenget med brutt avløp er at det skal synliggjøres. Du skal aldri koble en slange rett på sikkerhetsventilen: Du skal synliggjøre lekkasjen fra sikkerhetsventilen, sier han.
– Uansett så følger det av kravene i tek og kommunale krav at dersom normalt vanntrykk inne i bygningen overstiger 6 bar, vil det være behov for en innvendig reduksjonsventil. Dette er noe vi må forholde oss til her i Norge. Diskusjonen må tas om dette en gang skal være aktuelt, sier Martin Andersen.
