Smartteknologi-ekspert etterlyser mer brukervennlige EOS-systemer

– Mange av dagens energioppfølgingssystemer (EOS-systemer) har et brukergrensesnitt som henger 10-15 år etter hva man burde kunne forvente. Det er vanskelig å hente ut nyttig informasjon og det krever lang erfaring for å få noe meningsfylt ut av dataene, sier automasjonsingeniør hos Multiconsult, Eirik Bjørnstad.

Må gi nyttig informasjon

Energioppfølgingssystemer lar byggdriftere og eiere av næringsbygg følge energiforbruket i sine bygg tett. Slik kan de hele tiden se hvor mye energi som kreves for å drifte hvert enkelt bygg. Utfordringen for EOS-systemene er at byggene de siste årene har fått stadig flere målere. Sertifiseringsordninger som BREEAM setter for eksempel krav til at hver forbrukskilde skal måles. Samtidig er det ofte også slik at leietagere ikke lenger aksepterer estimert energiforbruk. Samlet gjør dette at bygg får et mylder av målere og mengden data som kan hentes ut er enorm.

– Problemet er at dataene kan være svært krevende å forstå. Mange forstår ganske enkelt ikke den informasjonen som hentes ut fra systemene. Dataene gir dem dermed ikke ny innsikt som de kan bruke til noe fornuftig. Resultatet blir derfor at dataene og den informasjonen man sitter på gjerne blir liggende uten å bli fulgt opp, sier Bjørnstad.

Han mener derfor at leverandørene av EOS-systemer burde bruke mer tid på å gjøre brukergrensesnittet til systemene sine mer brukervennlig.
– Det burde vært enklere for brukerne å hente ut informasjon som de faktisk kunne bruke i den daglige driften av sine eiendommer. Innsikten burde så presenteres på en pedagogisk måte uten at brukeren må grave dypt ned i dataene. Kommer det for eksempel opp et varsel om et energiavvik, så burde systemet også gitt brukerne noen svar på hva som var vanlige årsaker og mulige løsninger, sier Bjørnstad.

Driftes etter «havarimetoden»

Slik er det ikke i dag, ifølge Bjørnstad. Han forteller at han bruker ganske mye tid på slike systemer, og selv for han som fagmann kan det være krevende å forstå dataene systemene henter ut.

– Jeg blir ofte sittende å myse litt på skjermen. Når det er krevende for meg å finne frem til essensen i dataene, hvordan er det ikke da for de som ikke er spesialister på dette, spør Bjørnstad.

Bjørnstad tror dette kan være noe av årsaken til at mange fortsatt drifter byggene sine etter det han kaller «havarimetoden».
– Mange mindre og mellomstore gårdeiere er nok ofte litt på hæla i forhold til driften av sine eiendommer. De har nok med å ta hånd om det som leietakerne klager på, det som havarerer. Et energioppfølgingssystem som gav dem nyttig og forståelig informasjon kunne gjort at de i stedet kom i forkant av problemene, sier Bjørnstad.

Han tror også dette ville vært med å bidra til at mange av de lavt hengende energifruktene faktisk ble høstet.
– Med mer brukervennlige systemer tror jeg flere i større grad ville brukt systemene. Da ville også mange av de lavest hengende energifruktene blitt høstet, sier Bjørnstad.

Les hele intervjuet med Eirik Bjørnstad i Norsk VVS 10/2020.