Bakterier: Dusjtoalett knuser papir
Den som bruker dusjtoalett, får langt færre bakterier på hendene enn den som tørker seg med papir. Det viser ny forskning.
Bidéfunksjonen på et toalett hjelper brukeren å holde tarmbakteriene unna hendene. Det viser forsøk som de japanske forskerne Shigeharu Oie og Shinya Kawai har gjort. Den japanske leverandørforeningen for sanitærutstyr omtaler Oie som en av Japans ledende eksperter på å hindre smittsomme sykdommer.
På do med hansker
– Dusjtoalettene blir stadig mer populære over hele verden. Men det har vært uklart om de faktisk reduserer bakteriemengden på hendene etter at du har vært på toalettet, fastslår Oie og Kawai.
Tidligere har de forsket med rumpemodeller og kunstig diaré. Nå har de tatt ekte toalettbesøk inn på laboratoriet og telt bakterier under kontrollerte forhold.
32 sykepleierstudenter var med på studien. De ble utstyrt med doble hansker på den hånden de vanligvis tørker seg bak med. Så brukte de fire ark med toalettpapir til å tørke seg etter at de var ferdige. Fire ark er nemlig det vanligste å bruke i Japan, hadde forskerne fått vite av bransjen.
Når de brukte bidéfunksjonen på toalettet, kunne studentene velge mengde, vasketid og program selv. De varierte fra fem sekunder til halvannet minutt og fra sterk til svak dusj.
Mindre enn én prosent
Etter hvert toalettbesøk sjekket forskerne mikrobetallet på den ytterste av de to hanskene.
Bakterier telles vanligvis som CFU – koloniformende enheter. De testpersonene som bare hadde brukt toalettpapir, og ikke dusjtoalett, hadde i gjennomsnitt 39.499 CFU på hansken. De som hadde brukt bidé-funksjonen, hadde bare litt over en tiendedel: 4147 CFU.
Det er store feilmarginer når det er med så få testpersoner i en studie, men Oie og Kawai slår likevel fast at bakterietallet er signifikant redusert når du bruker et bidé-toalett. Hver fjerde dusjtoalettbruker hadde faktisk mindre enn en prosent av den bakteriemengden på hansken som ikke-brukerne hadde.
Klør mer bak
De japanske forskerne minner om at det finnes både fordeler og ulemper med dusjtoaletter. De peker på fordeler for tarmfunksjonene og liten risiko for skjedekatarr eller underlivsinfeksjoner. Samtidig fører dusjtoalettene til større problemer med bakteriefloraen i skjeden og til større fare for kløe i anus.
Shigeharu Oie og Shinya Kawai har presentert forskningen sin i tidsskriftet Water & Health. For seks år siden oppsummerte de indiske forskerne Pankaj Garg og Pratiksha Singh papir og vann og konkluderte med at spørsmålet om hvilken metode som er best, fremdeles ikke kan besvares.
For kaldt
– Været, religiøse overbevisninger og hvilke muligheter som er tilgjengelige har fått mennesker til å velge den ene praksisen fremfor den andre, skriver Garg og Singh i tidsskriftet Diseases of the Colon & Rectum.
De beskriver hvordan nordeuropeere ikke hadde noe annet valg enn å tørke seg i stedet for å vaske seg, på grunn av de lave temperaturene halve året. En rumpevask med iskaldt vann er ikke noen god start på dagen. Derfor brukte vikingene rester av ull fra sauer og lam, skriver de.
