INSPISERER: Dronene er billigere og sikrere enn helikopter, klatrere, kran eller stillas. ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK
INSPISERER: Dronene er billigere og sikrere enn helikopter, klatrere, kran eller stillas. ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK

Droner: For mye data for FDV-systemene

Drone-data gir datatrøbbel.

Published

Droner finner skadene der du ikke ser dem selv. Problemet er at datamengdene blir så store at FDV-systemet ikke klarer å håndtere dem.– Vi har så mye data om alt mulig rart. Vi klarer ikke å ha FDV-systemer som klarer å håndtere det, sier Erik Johannessen.Driftsingeniøren hos Statsbygg har snart ti års erfaring med droner på Operaen. De er brukt til alt fra å inspisere bygget til å lage reklamefilmer.

Lysekronedroner

– Frem til 2010 hadde vi bare fly og helikopter å bruke hvis vi ville inspisere fra luften. I 2010 prøvde vi dronekjøring da vi skulle se på festepunktene til lysekronene. De skal ha tilsyn minst hvert tiende år. Konklusjonen den gangen var at bildekvaliteten ikke var god nok, forteller han.Senere har både Statsbygg, Operaen selv og mediene brukt droner i og rundt signalbygget i Oslo. Bildekvaliteten er selvsagt blitt mye bedre.

Når er de relevante?

– Vi investerer i store mengder data, konstaterer Johannessen og sammenligner med sin egen mobiltelefon:– Jeg har mobilen full av bilder som jeg ikke bruker. Når er dataene små nok, store nok, nøyaktige nok, bra nok, for gamle eller relevante? Det å tilpasse et system som kan håndtere data, er jo ikke enkelt. Kanskje posisjonering kan løse problemene? spør Erik Johannessen.På årets konferanse om droner og roboter for kartlegging, inspeksjon og vedlikehold, i regi av Norges bygg- og eiendomsforening og Norsk Forening for Vedlikehold, stilte han på talerstolen sammen med blant andre ansvarlig leder Tomas Moss i Orbiton. Moss snakket varmt for droner i stedet for helikopter, klatrere, kraner og stillas.

Billigere og tryggere

– Droner gir lavere tidsbruk og kostnader og bedre HMS, peker han på. Orbiton-sjefen trekker frem Skjeggestad-brua på E18 ved Holmestrand, som kollapset i 2015, som vendepunktet for droner til teknisk bruk i Norge. Mennesker kom ikke inn i området på grunn av den store rasfaren, men dronene kunne inspisere.Han peker på flate tak som et godt eksempel hvor dronene avdekker skader, helst mens det fremdeles er mulig å reparere dem.

Fukt og mugg

– Flate tak i Norge er fint for kvadratmeterne, men det blir veldig ofte skader, sier han og trekker frem tall fra en Sintef-rapport. De viser at åtte av ti flate tak hadde mer fukt enn referansetakene og mer enn hva som regnes som normalt. I ett av tilfellene utgjorde fukt 18 prosent av isolasjonen. Seks av ni tak hadde vekst av muggsopp, gjærsopp og/eller bakterier.Han viser også til Sentrum skole i Horten.– Den ble rehabilitert, men lakk fortsatt som en sil, sier han og trekker frem dronebilder som viser sprekker som er usynlige fra gateplan.– Droner egner seg i vanskelig tilgjengelige områder, fareområder og til inspeksjon i høyden, sier Tomas Moss.