Stortrives i Powerhouse-skole

Det er to år siden ungdomsskolen i skogkanten over Drøbak flyttet inn i nye lokaler. Drøbak Montessori Ungdomsskole var verdens første nybygg som oppfyller energikravene til et Powerhouse.

Solskive

Det betyr at skolebygget produserer mer fornybar energi i løpet av levetiden enn det som trengs både til produksjonen av byggevarene, oppføringen, driften og eventuell riving når den tid kommer.

– Bygget gir oss mye, konstaterer Henning Johannessen.

Rektoren har arbeidet i og utenfor skolebygget sammen med rundt 60 elever og snaue ti ansatte. Skolen legger til rette for fleksibel jobbing både inne og ute, selv om koronatiltakene setter litt begrensninger akkurat nå.

– En sakral følelse, sier Johannessen om felleslokalet rett innenfor døren.

Her er det arbeidsplasser, og vanligvis er det plass til langbord der elever og ansatte spiser sammen.

En skråstilt konstruksjon som omtales som en «solskive», skjærer gjennom bygningskroppen og skaper rom med en annerledes fasong. Skiven heller 33 grader og er vendt mot sør for å få mest mulig ut av solcellene. Den henter inn ren luft og bruker skorsteinseffekten til å føre avkastluften ut.

Betonggulv

– Lysforholdene er gode med store vinduer overalt og veldig god belysning i takene i forskjellige styrker. Vinduene gjør at naturen kommer utrolig nært. Lyden har også fungert veldig godt med lydabsorberende plater i himlingen. Vi sitter i veldig rolige omgivelser, sier Johannessen og trekker frem betongen på gulvet.

– Temperaturen regulerer seg selv så den aldri er direkte kald. Den er litt kjølig om sommeren, men det skal den være.

Ventilasjonen er han også veldig godt fornøyd med, og han forteller om god luftkvalitet.
– Vi var veldig skeptiske da vi så det tekniske anlegget og lurte på om vi måtte ha en egen stilling på skolen. Men det har gått nesten av seg selv, sier han.

Hvert år skal Drøbak Montessoriskole produsere 2500 kWh mer enn den bruker. Solcellene produserer drøye 30 000 kWh i året.

Ventilasjonen varmer

To 300 meter dype energibrønner brukes til å forvarme eller kjøle ventilasjonsluften, som så står for oppvarming og kjøling. Vinteroppvarmingen skjer med resirkulert luft om natten: Luften passerer ventilasjonsanlegget og et varmebatteri før varmen lagres i betonggulvet. Kjølingen skjer også via nattventilasjon og lagring i betongen, med mulighet for å kjøle på dagtid med fortrengningsventilasjon og vinduer som kan åpnes.

Skolen har 886 kvadratmeter oppvarmet areal på ett plan. Den er bygd i en helling, slik at det er en underetasje i deler av bygget.

Drøbak-prosjektet har vakt oppsikt både i Norge og internasjonalt, og montessoriskoler og andre både i Nederland, Australia og Kina har vært på besøk for å la seg inspirere.

Billig

Rektor Henning Johannessen er ikke minst fornøyd med at skolen har vært såpass billig. Totalkostnaden inkludert prosjektering var 32 millioner kroner. Montessoristiftelsen i Drøbak er slett ikke noen rik eier.
– Dette er billigere enn en offentlig skole. Når lille Drøbak Montessoriskole kan få til dette, kan alle, sier Johannessen.