Hvorfor lukter drikkevannet kattepiss?
Vann fra nye PE-ledninger smaker vondt og lukter en blanding av diesel og kattepiss. Ingen vet hvorfor. Norsk Vann leter etter svaret og trenger flere eksempler.
– Det kommer ikke fra grunnen, sier Stein Erik Larsen i Vennesla kommune.
– Vi har sluttet å legge PE-ledninger som hovedledning, sier Sven Morten Klungland i Sirdal kommune.
De er to av mange. Flere steder i landet forteller både kommunale vannverk og rørleggere om vond lukt og smak fra vannet, men de har ikke fått gode svar på hvorfor.
Snart 20 år
– Vi har hatt flere tilfeller opp gjennom årene. De første var vel på begynnelsen av 2000-tallet, forteller Larsen.
Stikkledningen legges, og ganske snart både smaker og lukter vannet vondt. Som regel blir smak og lukt borte hvis vannet tappes i en beholder og settes på benken eller i kjøleskapet en stund. Rørleggere og vannverkssjefer forteller om leverandører som mener det må skyldes forurenset grunn. Det avviser Larsen.
Ikke fra grunnen
– Den første gangen tok vi litt av den kveilen de hadde brukt, la den inn på verkstedet og koblet til vann og et kjøkkenbatteri. Den var ikke i bakken i det hele tatt. Likevel slet de med lukt. En annen gang tok vi en del av ledningen, satte trykk på og la den i flere dager i en bøtte med diesel, men det hadde ingen effekt, forteller han.
Til RIN-Nytt har Asgeir Øybekk i Arendal kommune fortalt om de samme erfaringene – fra Bykle i 1995 og fra Arendal rundt 2005.
I Sirdal har VA-ingeniør Sven Morten Klungland og kollegene i kommunen tatt masse prøver av drikkevannet uten å finne noe. Hverken bakterier eller gass gir noe utslag.
Varer i et år
– Det vi har funnet ut, er at flere plasser i Norge der det har vært lagt nye PE-ledninger, går det cirka en måned. Så får du veldig vond lukt og smak i vannet. Det varer cirka et år, og så forsvinner det bort igjen. Vi byttet ut en ledning på Tonstad, og da fikk alle de som var påkoblet den ledningen, problemer som var så ille at de ble kvalme av å dusje.
Kommunen kom ingen vei med prøvene. Et forsøk på sjokkloring gjorde at lukt og smak forsvant en liten periode, så var problemene tilbake igjen. Klungland beskriver lukt og smak som en blanding av diesel og kattepiss.
Kullfilter virket
– For tre–fire år siden hadde vi nye hus der de klaget veldig på lukt og smak fra drikkevannet. En av leilighetene var det en rørlegger som bodde i. Hun foreslo at hun kunne installere et aktivt kullfilter på inntaket. Det gjorde at lukt og smak forsvant. Så ble det laget en bypass slik at vi kunne prøve vannet uten filter, også, og det er ingen tvil om at det var filteret som gjorde at det ble borte, forteller han.
Klungland forteller også om en ledning som lå åpen i en krypkjeller. Den ble byttet ut med en diffusjonstett PE-ledning. Da forsvant problemet gradvis. Det er ikke noe galt med vannforsyningen: Sirdal har fått pris for Norges beste drikkevann.
I år har problemet oppstått i nabokommunen. Flekkefjord tok i bruk en ny PE-ledning, og fire uker senere var det den samme lukten og smaken av kattepiss og diesel.
– Vi sendte inn en prøve til Sintef og en til laboratoriet Labora. Vannet fikk veldig dårlig karakter på smak og lukt, forteller Sven Morten Klungland.
Prosjekt finner ikke svar
Sirdal er en av flere kommuner som har vært med i et prosjekt som Norsk Vann organiserer: Losinor, Lukt og smak i norsk drikkevann. Akkurat når det gjelder usmak og lukt i vannet fra PE-rør har ikke prosjektet funnet svaret.
– Det er interessant hvis debatten har blusset opp igjen. Nye episoder skulle vi gjerne blitt kjent med, sier avdelingsleder Kjetil Furuberg.
Han snakker om smakshjulet og nevner også lukt som har likheter med kattepiss som en illustrasjon.
– Når du får noe slikt i krana, sier det seg selv at det er et kjempeproblem. Det ene er at du ikke har lyst til å drikke det. Det andre er at du bruker vann til hygiene og vask, sier han.
Furuberg fastslår at det er vanskelig å komme til bunns i problemet.
– Nå er vi ute etter å få gode eksempler og å få tak i representative og gode vannprøver fra steder som har problemer. Det er sjelden to tilfeller er helt like, så vi trenger flere prøver og eksempler, sier han.