Teglstein fikk vannrøret til å sprekke

En av etasjene i et bygg i Oslo skulle rehabiliteres. Firmaet som gjorde jobben, fikk beskjed av forvaltnings- og driftsselskapet om å lage en inspeksjonsluke i en innvendig sjakt. Til den jobben leide firmaet inn en rivningsentreprenør.

Ukjent inspeksjonsluke

Sjaktveggen var av murt tegl. Rivningsentreprenøren bestemte seg for å sende ut to mann på jobben og bruke piggemaskin i stedet for sag, siden det kunne være tekniske installasjoner i sjakten.

Likevel falt det ned en teglstein inne i sjakten. Steinen traff en stuss av et kobberrør for kaldtvann. Røret sprakk, og vannet som rant ut, ble ikke oppdaget med en gang.

Resultatet var store vannskader på innredningen og varelageret til en butikk i bygget. Vannskadene kostet seks millioner kroner.

Rørleggeren som stoppet lekkasjen, visste at det allerede var en inspeksjonsluke i sjakten fra en annen etasje i bygget. Rivningsentreprenøren, derimot, fikk ikke vite om den luken.

– Da ville vi gjennomført arbeidet på en annen måte, sa prosjektlederen da han møtte som vitne i Borgarting lagmannsrett.

Forsikringsselskapet: – Uaktsomt!

Forsikringsselskapet som hadde betalt ut erstatning til butikken som fikk skadene, mente at de ansatte hos rivningsentreprenøren opptrådte uaktsomt da arbeidet ble gjort. Dermed burde rivningsentreprenøren betale skaden.

Nei, sier både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

For å gjøre jobben trengtes det kjennskap til konstruksjonen til bygget, bæreevnen før og etter arbeidet og de tekniske installasjonene. Rivningsentreprenøren pleier å bore der det er merket og anvist.

Med en profesjonell eier, en profesjonell forvalter, en hovedentreprenør og en ansvarlig prosjekterende er det ikke rivningsentreprenøren som skulle gjort undersøkelsene. Det er ikke grunn til å kritisere rivningsentreprenøren, fastslår lagmannsretten.

4444 kroner og seks millioner

Det var heller ingen grunn til å vente at rivningsentreprenøren skulle bore et mindre hull først og inspisere sjakten med kamera.

– Det blir å trekke aktsomhetskravet for langt, ifølge retten.

Jobben var rask og begrenset, tok åtte arbeidstimer og kostet 4444 kroner inkludert moms.

Forsikringsselskapet fikk altså ikke medhold denne gangen, heller, i at rivningsentreprenøren og forsikringsselskapet deres skulle dekke de seks millionene som skaden kostet eller å betale erstatning.

I stedet må forsikringsselskapet betale skadene og i tillegg dekke 172 000 kroner i saksomkostninger.