Vannstandard-Enwa
Vannstandard_Enwa_Nemitek

– De som tilbyr vannbehandling må kontrolleres

Ropene om en standard for vannet i varme- og kjøleanlegg, de fortsetter. Men det er ikke nok med en standard: Alle som tilbyr vannbehandling, må også dokumentere at de oppfyller den, sier Enwa-salgssjef Henrik Rosenquist.

En felles standard, oppfølging, etterrettelighet og seriøsitet. Det er ønskene fra Henrik Rosenquist, norsk salgssjef i Enwa Water Technology. Han er langt fra den første som står frem og ønsker seg tydelige krav – en standard for prosessvannet som alle kan følge. Men Rosenquist er tydelig på at alle som tilbyr vannbehandling, også må kunne dokumentere at de oppfyller den.

Lite etterkontroll

– Det er dessverre lite etterkontroll på installasjoner og lite dokumentasjon av at vannbehandlingen har hatt noen funksjon ut over å være et middels bra filter, sier han.

– Dokumentasjonen bør knyttes opp mot en felles standard, sier Rosenquist, og mener at en uavhengig tredjepart bør stå bak den. – Jeg har sett leverandører som reiser rundt på installasjoner hvor de både tar ut prøver og analyserer selv. Det sier seg selv at her er det en risiko for at det blir litt bukken og havresekken.

Standard eller norm

I fjor reiste Van Ha Doan, som leder kunnskapssenteret Kompa, rundt i Norge for å lære bort vannbehandling og ettersyn i lukkede væskebårne anlegg. Både han og VVS-foreningen tok til orde for en egen standard for væskekvaliteten. Henrik Rosenquist er i tvil om det er en egen standard med NS-nummer som er det eneste riktige. Det er dyrt å få til.

– Men vi bør i hvert fall få en felles norm eller bli enige om noen faktatall. Det er vanskelig innad i bransjen å oppnå enighet. Det finnes mange veier som fører til Rom, og jeg sier ikke at vår er den eneste saliggjørende, sier han.

Enwa-Henrik-Rosenquist
ETTERKONTROLL: Henrik Rosenquist i Enwa Water Technology ønsker seg ikke bare en standard for prosessvannet, men også dokumentasjon og etterkontroll.

Tredjepart

Dermed er det heller ikke slik at han og Enwa kan fronte en slik standard. Derimot drar han gjerne i gang diskusjonen.

– Jeg tror ikke at en av oss leverandørene kan sitte i førersetet for det. Vi bør dra inn en bransjeforening eller en tredjepart som nyter respekt i bransjen. Det er viktig at vi blir enige om hvem vi skal foretrekke til å sitte i førersetet, sier Rosenquist.

Han legger ikke skjul på at en felles standard også kan legge hindringer i veien for useriøse konkurrenter:

– Useriøse

– I dag kan det se ut som om flere useriøse selskap kan ture frem med egne krav, egenskaper og resultater. De er ikke forankret i virkeligheten i det hele tatt, og ikke prøvet og testet av tredjepart. Vi møter dem på utstillinger, messer, konferanser og i tidsskrifter og fagblader. De er der med kannen sin med fluidum, med en «black box» eller med en annen elektronisk dings som hjelper på alt fra magnetitt til pH-verdi, og gjerne tar de med legionella i samme slengen!

Rosenquist mener det har dukket opp noen mindre seriøse leverandører de siste årene.

– I flere fagblader har jeg sett en filterinstallasjon installert ut av tappepunktet på en sil i varmeanlegget og referert til som sølevann. Ja, men behøver de å filtrere vannet som allerede er i silen, som ellers bare kan spyles til sluk? spør han.

– En overivrig «leverandør» koblet ut en vannbehandlingsinstallasjon som ikke fungerte, for å kunne bevise sin egen fortreffelighet. De skulle heller ha fortalt kunden at installasjonen var feil montert. Det hadde det stått respekt av.

Samtidig er han opptatt av å være konstruktiv, ikke av å sutre:

– Jeg hilser konkurrenter velkommen. Konkurrenter har vi alle. Men jeg irriterer meg over useriøse konkurrenter, sier Henrik Rosenquist.