Eldre neser sliter mer med tørr luft

Legen og forskeren forklarer hvordan nesen er en av de tre tingene som gjorde at mennesket er det eneste pattedyret som klarte å spre seg til alle de forskjellige klimasonene på jorden. De to andre fordelene er at mennesket kan svette og lage klær.

Lang nese

Sjimpansen, for eksempel, klarer seg godt med flat nese og store nesebor i varmere områder. Mennesket har utviklet smalere og utstående neser som også kan håndtere luft med mindre fukt og samtidig mye støv.

HØR INNEKLIMAEKSPERT SVERRE HOLØS PÅ DRIFTSKONFERANSEN 2021!

– Men de siste 200 årene har bygningene gitt oss en klimautfordring som vi ikke har sett maken til noen gang før. Vi bruker 90 prosent av livet i oppvarmede, mekanisk ventilerte innemiljøer som utsetter oss for ørkenlignende forhold, sier Hugentobler.

Utendørs fører ekstremt klima ganske enkelt til lavere folketetthet. Hvis du tar en kikk på verdenskartet, så bor det ganske enkelt færre mennesker i ørkenområdene.

Busemenn

Den sveitsiske forskeren har en grunn til å snakke positivt om befuktning – han er rådgiver for Condair Group. Nå har han gått gjennom resultater fra de siste femti årene og tar til motmæle mot skandinavisk forskning fra 1970-tallet.

Det handler om mukociliær transport. Det er det som skjer når nesen danner slim. Slimet fanger opp bakterier, pollen og andre urenheter i luften – for så å transportere partiklene ned i svelget. Når det ikke går så bra, dannes det skorper. Busemenn, for å si det på tydelig norsk.

Aldersforskjeller

Forskning fra Aarhus Universitet har vist hvordan menneskene taklet lange opphold i tørr luft.
– Men disse studiene brukte frivillige som alle var unge, friske, danske studenter, sier Walter Hugentobler.

Han har tatt for seg ti andre studier som har forsket på mennesker i alle aldre. Da er konklusjonen en annen.

– Rundt halvparten sliter med vanlig inneklima om vinteren. Det forklarer også hvorfor de rammes hardere av luftveisinfeksjoner, sier han.

Røyking og forurensning

Problemene øker når folk blir eldre, men blir enda større for den som sliter med andre stressfaktorer. Røyking er ett eksempel – luftforurensning er et annet.

– Det er tvingende nødvendig at vi tilbyr passende inneklimaforhold til alle. Øker vi grensen for relativ luftfuktighet til 40 prosent, så vil det beskytte helsen. Det vil også redusere den belastningen på folkehelsen som kroniske luftveissykdommer og sesongplager fører til, ifølge Hugentobler.