Intolerante brukere er best

– Om brukerne er bevisste på energisparing eller ikke, kan ha mye å si for energibruken i en bygning, sier Christiane Berger. På Clima 2022-konferansen i Rotterdam presenterte hun fersk forskning om hva bevisstgjøring og temperaturtoleranse betyr for energien.

Kontorforskjeller

Berger forsker ved Aalborg universitet. Sammen med Florian Regnath og Ardeshir Mahdavi på det tekniske universitetet i Wien har hun tatt for seg kontorarbeidsplasser i den østerrikske hovedstaden. Der har de simulert energibruk.

– Vi delte inn brukerne i fire grupper ut fra om de hadde høy eller lav energibevissthet og høy eller lav toleranse for inneklimaet, forteller hun.

– Vi kunne se forskjeller, understreker Berger.

Bevisst reduksjon

– Vi antok at brukere som er mer bevisste på energisparing, vil ha en tendens til å tilpasse seg for å gjøre det mer behagelig for seg selv, for eksempel ved å bruke andre klær. De som er mindre bevisste, er det mer sannsynlig at vil justere temperaturinnstillingene for å beholde den temperaturen de ønsker, forklarer forskerne.

Det betyr også at bevisste brukere bidrar til å redusere energibruken i hele bygningen.

Tolerante sløser mer

Effekten av hvor store svingninger de finner seg i, den høres ikke like logisk ut:

– Den høyeste energibruken finner vi hos dem som har liten energibevissthet, men høy toleranse. Det kan høres paradoksalt ut. Forklaringen er at de gjør mindre for å korrigere temperaturen, samtidig som de ikke bryr seg om at veldig lav innetemperatur om sommeren eller veldig høy innetemperatur om vinteren er ugunstig med tanke på energisparing, skriver forskerne.

Christiane Berger understreker at dette prosjektet bare så på cellekontorer med én bruker på hvert kontor. Dermed har det ikke noe svar på hva som skjer i et landskap eller på et større kontor der folk snakker sammen før de eventuelt justerer temperaturen.

– Men det er tydelig at modeller som tar hensyn til brukerne, er viktige. Beregninger av energibruken i bygninger påvirkes mye av antagelser om brukernes holdninger eller vaner. Spesielt ser vi at toleransen for avvik fra det som er optimalt, påvirker energiytelsen kraftig, ifølge Berger og kollegene hennes.

Sparer mindre enn beregnet

Arjen Meijer bekrefter at de som bruker et bygg, sørger for kluss i beregningene. Han er seniorforsker ved det tekniske universitetet i Delft. Forskerne der har sett på energi og brukere i nederlandske boliger.

– Energiforbruket til oppvarming har gått nedover de siste tiårene fordi nye og oppgraderte bygninger blir bedre. Men reduksjonen er lavere enn modellene tyder på, forteller Meijer.

Han har funnet klare sammenhenger mellom varmefølelse, hvor varmt beboerne foretrekker å ha det, klesbruk, aktivitet og innetemperatur. Spesielt det om folk opplever rommet som varmt eller kaldt, har mye å si for om de skrur opp eller ned temperaturen.