BEBOERNE: Vit hvem som skal bo i en bolig – da klarer du å beregne hvor mye energi det kommer til å bli brukt, mener Aalborg-forsker Hicham Johra.
BEBOERNE: Vit hvem som skal bo i en bolig – da klarer du å beregne hvor mye energi det kommer til å bli brukt, mener Aalborg-forsker Hicham Johra.

Du kan ikke stole på simuleringene – gir ikke riktig energiforbruk

Virkeligheten er en helt annen, og vanligvis bruker byggene mye mer energi i virkeligheten enn i beregningene.

Published

Delvis handler det om hvem som faktisk skal bo i eller bruke bygningen. – Hvis vi vet hvem beboerne er, kan vi kalkulere energibruken med simuleringsverktøy, mener Hicham Johra. Forskeren ved Aalborg universitet har vært i Trondheim for å presentere funnene sine for kolleger fra hele Norden.

Trenger mer varme

Johra har tatt for seg en nZEB – en nesten nullenergibygning – og sett på hvorfor det er et gap mellom den måten det er beregnet at bygningen fungerer på og hva som skjer i virkeligheten. I dette tilfellet handler det om en bolig der det bor et ungt par.

– Her er innemiljøet bra og sommerkomforten god. I dette tilfellet kan den store forskjellen forklares nesten bare med hvem beboerne er, sier han.

NZEB: Hicham Johra har sett på hvorfor en nesten-nullenergibolig ikke bruker den energien som var beregnet på forhånd.
NZEB: Hicham Johra har sett på hvorfor en nesten-nullenergibolig ikke bruker den energien som var beregnet på forhånd.

Standardprofilen som det er beregnet etter, anslår for høy strømbruk og for lavt varmebehov. Fra måned til måned varierer forskjellene kraftig, viser målingene til den danske forskeren.

– Beregningsverktøyene vurderer ytelsesnivået til huset. De kan ikke ventes å forutsi det reelle energiforbruket, sier Hicham Johra.

Feil på anlegget

I Tor Helge Dokkas tilfelle var det feil på anlegget som sørget for store sprik mellom beregninger og virkelighet. Sjefrådgiveren i Skanska har målt Lia barnehage i Oslo. – Det er med god margin den mest energieffektive barnehagen Omsorgsbygg har. Likevel er energibruken høyere enn den simulerte ytelsen, forteller han.

BRUKER MER: Tor Helge Dokka i Skanska har målt virkelig energiforbruk i en barnehage som var effektiv selv om ventilasjonsanlegget gikk døgnet rundt.
BRUKER MER: Tor Helge Dokka i Skanska har målt virkelig energiforbruk i en barnehage som var effektiv selv om ventilasjonsanlegget gikk døgnet rundt.

Det skyldes at ventilasjonen gikk døgnet rundt deler av fyringssesongen. Dessuten var det en varmepumpe som ikke virket som den skulle, kontrollsystemet for belysningen fungerte ikke skikkelig utenfor åpningstid og solcellepanelene var dekket av snø mye lenger enn det simuleringene hadde regnet med.

Blant annet la oppvarmingen beslag på langt over dobbelt så mye energi som beregnet, på grunn av feilen som inntraff etter en brannøvelse.

Temperatur betyr mest

Det er temperaturen som betyr mest for hvor komfortable folk er på kontoret, og lys betyr mye mer enn støy, viser målingene til postdoktor Claudia Moscoso på NTNU. Hun har prøvd ut forskjellige forhold i ZEB-laboratoriet i Trondheim.

Når forsøkspersonene opplevde et lite ubehag på samme måte som i virkelige kontorer, var det temperaturen som hadde mest å si, viser resultatene hennes.

LAB-TEST: Claudia Moscoso testet lys, lyd og termperatur i laboratoriet.
LAB-TEST: Claudia Moscoso testet lys, lyd og termperatur i laboratoriet.

Samtidig forteller hun om noen overraskende resultater. Flere foretrakk en temperatur som i utgangspunktet var regnet som ubehagelig – 25 grader – fremfor det mer behagelige 21 grader. Dessuten opplever forsøkspersonene at lyset er behagelig nært vinduet, selv om det faktisk er temmelig dårlig. Det kan være en psykologisk effekt av å være tett ved vinduet, tror Claudia Moscoso.