Tapte millionsum på dårlig papirarbeid
Noen blader fra Byggforskserien var eneste dokumentasjon på prosjekteringen av badene. Hadde papirarbeidet vært bedre, kunne firmaet spart millionbeløp i erstatning og advokatutgifter.
De hadde ikke papirarbeidet på plass, og det kostet over en million kroner. Siden det ikke går an å være sikker på hvordan badene er konstruert, må de bygges helt om. Hadde dokumentasjonen vært brukbar, kunne det vært nok bare å rette opp feilene.
Fuktskader
Borgarting lagmannsrett har tatt avgjørelsen etter en lang krangel om et byggeprosjekt i Oslo. En enebolig ble bygd på med utleieleiligheter og rehabiliteres. Blant annet ble det bygd tre nye bad.
Et halvt år etter at byggingen var ferdig, dukket det opp fuktskader i et rom. De stammet fra et av badene. Der var det feil ved membranarbeidet, feil ved tettingen rundt sluket og feil ved rørgjennomgangene.
Forsikringsselskapet til utbyggeren dekket fullstendig riving og gjenoppbygging. Utbyggeren krevde å få gjort den samme gjenoppbyggingen på de to andre badene, men det ville ikke forsikringsselskapet være med på.
Forsømt ansvar
Firmaet som var prosjekterende og ansvarlig utførende, har «i vesentlig grad forsømt sitt ansvar», fastslår dommerne i både tingretten og lagmannsretten. Bortsett fra noen skisser og tegninger er det ikke lagt frem annet enn noen blader fra Byggforskserien, «Golv i bad og andre våtrom», og noen «endringstegninger».
– Sterkt mangelfullt, slår dommerne fast. Byggforskserien beskriver en rekke ulike løsninger og anbefalinger, men det er ikke mulig å se ut fra dokumentene hvordan firmaet hadde prosjektert at disse badene skulle bygges.
Prat er ikke nok
I Oslo tingrett, som behandlet saken før lagmannsretten, fastslo både en takstmann og en rørleggermester fra vitneboksen at slike blader fra Byggforsk ikke er det samme som prosjektering.
Den prosjekterende har forklart at han også ga muntlige instruksjoner.
– Slike instruksjoner kan uansett ikke erstatte plikten til å utarbeide en tilstrekkelig skriftlig dokumentasjon på hvordan badene var prosjektert og skulle bygges, fastslår Borgarting lagmannsrett.
Prosjekteringen av badene «avviker betydelig fra forsvarlig opptreden». På juridisk fagsjargong er det en sterk beskrivelse.
Slett arbeid
Flere fagfolk forteller om veldig slett rørleggerarbeid og tydelige mangler. Utbyggeren satte inn dusjkabinett på de to badene for å redusere muligheten for vannskader i konstruksjonen. – At det ennå ikke er konstatert vannskader fra to øvrige badene, er uten betydning for vurderingen av rollen som ansvarlig utførende, skriver Borgarting lagmannsrett.
Siden partene i saken var helt uenige, måtte dommerne avgjøre at det trengs total utbedring av membranen slik at badene må bygges helt om. Prosjekterende hadde fått rapport fra en murmester og takstmann som konkluderer med at en lokal utbedring er fullt mulig. To rørleggermestre og våtromseksperten til forsikringsselskapet mener derimot at det må til tilnærmet full ombygging.
– Usikkerheten må gå ut over den prosjekterende. Manglende dokumentasjon og unnlatt kontroll skyldes prosjekterendes uaktsomme opptreden, ifølge retten.
Utbyggeren ville slitt med usikkerhet enten hun skulle selge eller beholde boligen. Derfor har dommerne kommet frem til at hun små få dekket kostnadene til nesten fullstendig ombygging.
Det betyr at firmaet som prosjekterte og daglig leder personlig må ut med 550 000 kroner i erstatning i tillegg til 668 000 i saksomkostninger til utbyggeren.
