Mangler faglærte når norgesmodellen kommer

Useriøse underentreprenører kommer inn når prosjektet går dårlig. Det fastslår LO-nestleder Steinar Krogstad.

– De useriøse er ikke med når du leverer et tilbud til for eksempel Statsbygg. Valget av useriøse skjer gjerne når prosjektet utvikler seg i gal retning. Jo mer kaos du har i et prosjekt, jo dårligere valg gjør du av underleverandører, sier han.

Svaret hans er mer forutsigbarhet og mer prosjektering.

Sprik

Regjeringen har arbeidet siden januar med å lage en norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. En slik modell har full støtte i byggenæringen. Men om det er mulig å gjennomføre den, det er noe annet. Ikke minst så lenge den stiller krav til andelen faglærte og andelen lærlinger hos dem som får anbudet.

– Det er ikke nok faglært arbeidskraft til å bygge det som Norge trenger. Spriket mellom en idealistisk norgesmodell og det som er mulig å få til i hverdagen ute på bakken, må vi ta på alvor, sier administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg.

Han mener utviklingen går i riktig retning og at det ikke trengs noen storrengjøring fra topp til bunn i byggenæringen.
– Det er ikke så veldig ofte at det er de som vi har kontrakt med, som driver useriøst. Det er de som leverandørene våre har kontrakt med, peker han på.

– Sov da EU ble utvidet

Robert Steen er både styreleder i Fair Play Bygg og helsebyråd i Oslo.
– Vi sov i timen da EU ble utvidet østover, sier han.

Steen er EU-tilhenger, men han mener at politikerne ikke innså hva utvidelsen ville føre til av billig arbeidskraft som kom fra de nye EU-medlemslandene til Norge.

Det førte til rekrutteringsproblemer, men nå ser han bedring:
– Nå ser vi at osloungdommen vil ta en fagutdanning. Søkningen stiger igjen. Gjennom seriøsitetsbestemmelsene skaper vi et sug etter lærlinger, sier Steen.

Uenige om pris

Han representerer Arbeiderpartiet i byrådet i Oslo. Trine Lise Sundnes er stortingsrepresentant. De to partifellene er slett ikke enige om en norgesmodell vil gjøre det dyrere å bygge i Norge:

– Det var stor engstelse i byggherrefunksjonen i Oslo kommune for at dette var dyrt, sier Robert Steen om oslomodellen, som ble innført allerede i 2017.

– På fem år har vi ikke sett at det er blitt noe vesentlig dyrere på grunn av seriøsitet. Da regner vi heller ikke inn den virkningen at seriøsitet gir stor gevinst i langtidsøkonomien, sier han.

– Høyere krav betyr dyrere anbud, sier derimot Trine Lise Sundnes.
Hun mener at politikerne påvirker arbeidet med seriøsitet på to områder: Hvilke lover de deltar og hvor mye penger de stiller til rådighet.

Steinar Krogstad peker på at det ikke er noen sammenheng mellom prisen i anbudet og prisen på prosjekt.
– Noen bedrifter har spesialisert seg på dette. De er gode på anbud, for de vet at sluttsummen ikke blir som anbudet. Det er fakturering og tilleggsytelser de skal tjene penger på. De er mer avhengige av en god advokat enn av en god produksjon, sier Krogstad.