Dyrt å mangle FDVU-dokumentasjon

Hvert år koster det 20 kroner per kvadratmeter om du ikke har full FDVU-dokumentasjon. – Jeg skal ha alt! fastslår Gunnar Slinning Østad i Undervisningsbygg.Alt? Ja, hvis det er noe som mangler, blir det dyrt den dagen det er tid for å utbedre, bytte eller rive. Et eksempel:– Har jeg produktdokumentasjon om branndøra og dokumentasjon om veggen som døra sitter i, kan det hver for seg være OK. Men så lenge jeg ikke vet om den er montert riktig med dytt og fug og skruer, så er den ikke dokumentert med hensyn til brannmotstand eller lyd. Det vi ser ved en hendelse, er at vi avdekker systematiske feil fordi sånne ting ikke var på plass, sier Østad.

Vet ikke hva de trenger

Han er seniorrådgiver i Undervisningsbygg og ledet arbeidsgruppen for næringsbygg da standarden om FDVU-dokumentasjon – NS 3456 – ble revidert frem til i fjor.– I dag vet ofte ikke eierne hva slags dokumentasjon de skal ha. De tenker ikke på hva de trenger for å drifte og vedlikeholde bygget, for å bygge om eller for å rive. Mange tenker ikke på at de en gang skal taksere og selge og at takstmannen og megleren vil spørre etter dokumentasjon, sier han.– I standarden prater vi hele tiden om «informasjon». Det er ikke nødvendigvis dokumentasjon i form av papir eller pdf, men «informasjon».Da er spørsmålet hvor digital byggeieren er. Skal informasjonen inn i digitale lenker og modeller, eller skal den ligge på papir? Eieren bestemmer, men må være forberedt på at det koster ekstra å få informasjonen i ukurante formater.

Mer enn du tenker på

Uansett trengs det mer enn du tenker på.– Hvis jeg har takshingel og ønsker å bytte til takstein og ikke har fått med bæring i takstolene, så koster det penger å få noen til å beregne det i ettertid. Jeg må få all informasjonen på forskudd, sier han.– Innkjøperen kan ikke definere et behov som er mindre enn maksimum. Det er kanskje uinteressant for meg nå hvilken dimensjon hullet til låskassen er, men når jeg skal bytte lås om 15 år, må jeg vite det. Å sitte nå og definere hvilket behov jeg har senere, det blir håpløst. Jeg skal ha informasjonen til alle aktørene som kommer i berøring med dette byggverket.

Informasjonen finnes

Han trenger systembeskrivelsen som sier noe om hvordan det er bygd opp, og han trenger funksjonsbeskrivelsen som sier hvordan det virker. Han trenger informasjon til driftspersonell, informasjon om vedlikehold og informasjon til brukeren. Det meste av informasjonen finnes allerede; det er bare snakk om å overlevere den. For eksempel tar mange allerede bilde av veggen før den tettes, som en del av sitt eget kvalitetssikringssystem. Det bildet kan like godt tas med som en del av leveransen.– Jeg kan ikke definere nå at jeg ikke får etterspørsel etter informasjonen om 30 år. Det er billigere for alle parter at den informasjonen som allerede er produsert, blir tatt vare på, sier han.I forskriften om elektriske lavspenningsanlegg står det at utførende skal ta vare på informasjonen i fem år. Men hva når utførende legger ned eller fusjonerer? Derfor må informasjonen følge bygget.

20 kroner kvadratmeteren

– I tek17 står det i selve forskriften at «Det skal dokumenteres at utførelsen og valgte produkter er i samsvar med produksjonsunderlaget.». Hvorfor skal du ikke da overlevere den dokumentasjonen? spør Østad. Han ser at det slurves hver dag, og at både leverandører og byggherrer mangler kompetanse.Gunnar Slinning Østad bruker amerikansk forskning for å tallfeste hvor mye det koster å mangle fullstendig FDVU-informasjon. Da kommer han til grovt regnet 20 kroner per kvadratmeter per år. Så lenge bygget lever.– Entreprenørene har ikke forståelsen for det fremtidige behovet. Men når jeg tar en runde med dem, sier de: «Selvfølgelig. Det er bare at ingen har spurt før», forteller han.

Sjekkliste

Sjekklisten ligger i NS 3456. Der finner du tabellen som viser hva slags informasjon som trengs, om hver enkelt del av bygget.– Vi ber ikke om noe som det ikke allerede er stilt krav om, men vi skal ha alt som det er stilt krav om, sier Gunnar Slinning Østad.