Transportplanen for 2022-2033 kan være den siste der vi har tid til å tette igjen gapet før kostnadene ved stadig hyppigere flommer og mer overvann kommer ut av kontroll, skriver Bjarne Haugland i denne kronikken.

Derfor bør Nasjonal Transportplan «graves ned»

Skal Knut Arild Hareide gjøre en virkelig forskjell som samferdselsminister, bør han gravlegge Nasjonal Transportplan.

Publisert

To dager på rad har gater i Oslo blitt oversvømt av vannmasser etter at ledninger har blitt skadet. Årsaken til skaden er ennå ikke kjent. Men vannstengte gater i hovedstaden setter søkelys på den kritiske tilstanden for infrastrukturen for vann og avløp i Norge. Når den nye samferdselsministeren nå går i gang med å utvikle neste Nasjonal Transportplan bør han ha som formål å grave store deler av den ned.

Samferdselsinvesteringene i Norge har økt kraftig de siste årene. Det er bra. Men i politikkens natur ligger det alltid en dragning mot de prosjektene som synes best. Å klippe snoren ved en ny bro eller firefelts motorvei gir gode oppslag – med hornmusikk attåt. Oppmerksomheten om det som skjer under bakken er lavere. Det kommer vi til å betale dyrt for.

I rapporten State of the Nation har Rådgivende Ingeniørers Forening beregnet at etterslepet på vann og avløp er svimlende og at et vil ta minst 50 år å tette gapet med dagens stemoderlige oppgraderingstempo. Den tiden har vi ikke. Været er allerede villere og våtere, og mer er på vei. Transportplanen for 2022-2033 kan være den siste der vi har tid til å tette igjen gapet før kostnadene ved stadig hyppigere flommer og mer overvann kommer ut av kontroll.

Investeringer i infrastruktur for vann- og avløp vil lønne seg. Det offentlig oppnevnte Overvannsutvalget beregner at vi allerede betaler flere milliarder hvert år for skader påført av overvann.

Mange flotte nye motorveier kan bli stengt om utbyggerne velger å spare småpenger på et dårligere ledningsnettet i og rundt veien

Derfor bør Nasjonal Transportplan «graves ned». Mer av midlene og flere av oppgavene bør rettes inn mot å hjelpe kommunene med å erstatte foreldede løsninger og rør som lekker med et moderne og effektivt vann- og avløpsnett som gir alle innbyggerne den forsyningstrygghet vi har krav på. Det gjelder ikke minst de helsemessige aspekter men også trygghet for nok vann til alt fra brannslukning til produksjonsbedrifter og husholdningene, områder som hver dag hele døgnet er avhengig av store mengder rent vann.

Ny teknologi presser prisen på oppgradering ned, samtidig som effekten av modernisering øker: Bare bruken av sensorteknologi har mulighet til å tilføre stat og kommune informasjon som kan brukes til å styre vannforsyningen mer effektivt, forhindre sykdom og skade – og øke sikkerhet og beredskap.

Ny NTP skal legges fram for Stortinget i 2021. Den bør inneholde minst tre nye grep for å få kontroll med tilstanden som utvikler seg under beina på oss:

For det første bør det utvikles ordninger der kommunene med særlig kritiske svakheter i vann -og avløp kan søke midler for å forsere takten i oppgradering. Staten har tidligere innført rentekompensasjonsordninger for blant annet bygging av skolebygg. Noe lignende bør vurderes for oppgraderinger i vann- og avløp. Å vente på at kommuner med svak økonomi blir «rike» vil være mye dyrere enn å hjelpe dem nå.

For det andre bør samarbeidet om teknologiutvikling mellom myndigheter og næringsliv prioriteres høyere. Nasjonalt senter for vanninfrastruktur ved NMBU på Ås er en svært god begynnelse, men mangler fortsatt de siste millionene for å være fullfinansiert. Kommunene sammen med næringslivet har toppet de statlige bevilgninger med betydelig summer men endrede forutsetninger som gir langt bredere fokus for senteret har økt kostnadene fra de opprinnelige planene.

Regjeringen bør derfor igjen trå til å ta det siste løftet for ytterligere å stimulere til mer satsing på teknologiutvikling og kompetansebygging med et klart formål: At den store jobben med å oppgradere vann- og avløpsnettet blir så effektiv som mulig. Sjelden har utsagnet om at penger spart er penger tjent vært mer riktig for nå renner pengene bokstavelig talt ut i sanden.

For det tredje bør NTP inneholde klare krav om at framtidig utbygging av vei og transportinfrastruktur skal hensynta behovet for å håndtere mer overvann, og sterkere belastning på ledningsnettet. Mange flotte nye motorveier kan bli stengt om utbyggerne velger å spare småpenger på et dårligere ledningsnettet i og rundt veien.

Knut Arild Hareide er en modig politiker, og en framsynt statsråd. Om han våger å begrave NTP blir en viktig test på om han også som samferdselsminister har vilje til å se framover.

Powered by Labrador CMS