Verdier på dagsordenen

– Det er utrolig kjekt at vi endelig kunne samle bransjen til det som normalt har vært vår årlige fagdag, sier markedssjef i Tevas, Birthe Espeland, som også er leder for NemiTeks lokallag i Bergen.

Varige verdier

Som for svært mye annet, så har koronapandemien også satt en effektiv stopper for arrangementet, men nå er de altså i gang igjen, tre år etter forrige fagdag. Sammen med daglig leder i Tevas, Eirik Fossmark Lohne, og kommunikasjonssjef i Allier Gruppen, Anette Fondevik, har Espeland vært ansvarlig for det faglige innholdet.

– Tema for fagdagen er «Varige verdier», noe som sammenfaller godt med Allier Gruppens visjon, nemlig «Sammen skaper vi varige verdier». For en samlet byggebransje handler dette om at vi må bli mye flinkere til å utvikle prosjekter som tåler tidens tann. Alt vi bygger bygges med en tidshorisont på 300 år, sier Fossmark Lohne.

– Vi må faktisk forstå det skiftet som nå finner sted akkurat nå. Deriblant EU-taksonomien griper inn i stadig mer av det vi holder på med, og da kan vi ikke tilby produkter, tjenester eller råd som ikke har tatt dette inn over seg, sier Espeland.

Innføring i taksonomien

Tevas hadde satt sammen et spennende program, og på talerstolen stod blant annet Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. Hun tok for seg nettopp EU-taksonomien.

– Taksonomien påvirker en samlet byggebransje, og jeg mener at den er et smart grep. Kina har sagt at de vil slutte seg til ordningen og vi regner også med at resten av verden vil gjøre det samme, sier Bramslev.

Hun peker på fem grunner til at det er en god idé. For det første mener hun at vi har 1) Et moralsk ansvar for å nå klimamålene Norge har satt seg. 2) Det er strategisk viktig. Dersom Norge velger å stå utenfor, så vil vi ifølge Bramslev miste konkurransekraft. 3) Grepene i taksonomien er vitenskapelig fundamentert og med god bredde. 4) Det er også praktisk med ett kriteriesett, i stedet for at man har flere ulike ordninger å forholde seg til. 5) Det siste er en gulrot, og handler nemlig om at mulighetene for EU-støtte øker betydelig.

Vil ikke ha brune bygg

Karen Cecilie Thunes, partner i Newsec AS, snakket om verdsettelse av eiendom i en verden i endring. Hvordan påvirkes verdivurderingen av alt som skjer rundt oss i dag? Hva er de viktigste verdidriverne og usikkerhetsfaktorene og ser vi noe tegn til sertifisering i verdiene?

Spørsmål ville vært utfordring å finne underlag på i januar, da konferansen skulle ha vært, men litt over et halvt år senere, var det en helt annen sak.

– Det kom tydelig frem ved siste animasjon at de som prioriterer grønne bygg nå og fremover, er rigget for fremtiden. De som holder seg til de «brune» byggene kommer før eller siden til å ha bygg uten verdi. I en animasjon av to biler, en grønn og en brun ser vi at hvis du misser for mange EU-kontroller, kjører du til slutt utenfor stupet, sier Thunes.

Hun forteller at interessen for grønne og sertifiserte bygg har eksplodert siden taksonomien trådte i kraft.

– Prospekter før i tiden hadde kanskje bare en liten notis av miljøprofilen til bygget, i dag er det ikke sånn. I dag er dette kanskje det punktet som blir datt lengst frem og virkelig lagt vekt på, sier Thunes.

Må bygge med 300 års horisont

En av forutsetningene for å bygge med varige verdier, er at ting må vare lenger. Bransjeguru, Svein Bjørberg, snakket om hvordan det er mulig å bygge bygg med en forventet levetid på 300 år.

– Panteon i Roma ble bygget for snart 1000 år siden og er et av verdens vakreste bygg. Det har opp igjennom historien hatt ulike funksjoner og det har vært alt fra tempel til hønsefarm og festning. En av grunnene til at det fortsatt står der er gode bygningsmaterialer, men det handler også om funksjon. Bygget har bare ett stort rom, noe som gjør det veldig fleksibelt og at det kan brukes til ulike formål, sier Bjørberg.

Han begynte karrieren sin i Multiconsult i 1966. Smak litt på den, det er 56 år siden. Siden 1974 har han jobbet med eksisterende bygg.

– Da jeg begynte i BAE-næringen på 60-tallet, så var ikke eksisterende bygg et tema, alt handlet om nybygg. Vi fikk i oppdrag å rehabilitere et eldre bygg og jeg kom opp med en pris på 1000 kroner meteren. Jeg traff ikke skiven og jeg traff ikke veggen som skiven hang på heller, ler Bjørberg.

Fleksibilitet, generalitet og elastisitet

Siden den gang har det skjedd mye og eksisterende bygg har de siste årene blitt løftet opp som en del av løsningen. For at byggene skal få en levetid på 300 år må de imidlertid tilfredsstille en del kriteriet, mener Bjørberg.

– Nøkkelordene er fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Er bygget tilpasningsdyktig for de endringene som kommer? Kan bruken i bygget endres og kan volumene endres. Dette må være på plass for å sikre lang levetid, sier Bjørberg.

Han mener at de fleste prosjekter ville hatt godt av at det ble brukt mer tid i tidligfase, nettopp for å sikre disse tre parameterne.

– Mange ønsker å spare penger i tidlig fase, men denne fasen koster bare én prosent av prosjektets samlede kostnad. Det er i denne fasen man sikrer levetid og driftskostnader. Det er derfor et tankekors at vi ikke bruker mer tid i denne fasen, sier Bjørberg.

Må være tydelige

Utover Bjørberg, Thunes og Bramslev stod også ombruk av byggevarer og eiendomsdrift i 2035, ginsmaking og paneldebatt på programmet.

– Det er viktig at vi tar inn over oss alvoret. Det handler om miljø, men det handler også om verdier. Gårdeiere som ikke tar taksonomien på alvor, vil til slutt sitte igjen med verdiløse bygg. De får ikke finansiering, de får ikke kjøpere og de vil også slite med å få leietakere. Dette må vi som rådgivere være tydelige på, sier Espeland.