SPÅR: Norsk Bioenergiforening skal kjempe for rammevilkårene til bransjen, men også hjelpe til med å se inn i krystallkulen og spå om fremtiden. Johannes Fjell Hojem er i gang som daglig leder med kontor i Tromsø.
SPÅR: Norsk Bioenergiforening skal kjempe for rammevilkårene til bransjen, men også hjelpe til med å se inn i krystallkulen og spå om fremtiden. Johannes Fjell Hojem er i gang som daglig leder med kontor i Tromsø.

Bioenergi fikk ikke oljefyringskronene

Fikk ikke så mye ut av oljefyringsforbudet som de hadde håpet.

Published

De fikk ikke så mye ut av oljefyringsforbudet som de hadde håpet. Nå har den ferske Nobio-sjefen Johannes Fjell Hojem begynt arbeidet for å få med seg flere medlemmer.

– Det er ingen tvil om at billig strøm er en av de største utfordringene våre, sier Hojem. Han begynner å bli varm i trøya som daglig leder i Norsk Bioenergiforening. Der ser han hvordan norske biofyringsanlegg har en helt annen lønnsomhet enn anlegg i EU-landene som konkurrerer i markeder med dyrere strøm.

Han begynner med å ta for seg dem som han mener at burde være medlemmer i Nobio, men som ikke er det. I dag har organisasjonen rundt 120 medlemmer. Rundt 100 av dem er bransjemedlemmer. Men bransjen er mye større, og mange er gratismedlemmer. De burde skjønne verdien av å stå som medlem, mener han.

7 TWh

– I dag bidrar bioenergi til varme med over 7 TWh i den norske energimiksen. Tar vi med biodrivstoff, er det nesten dobbelt så mye. Den varmen som norske folk produserer hjemme eller kjøper fra varmeprodusenten, den avlaster elnettet, sier han.

– Her er det 7 TWh som ikke trenger å produseres eller som kan brukes til andre formål, samtidig som veldig mye av denne energien hentes ut i den perioden belastningen på nettet er størst. Den nettavlastningsfunksjonen som bioenergi har, skal ikke undervurderes, sier Johannes Fjell Hojem.

Ved og varmepumper

Bransjen gleder seg over mer energieffektive bygg, men samtidig er de en utfordring. Den må møtes – for eksempel har ovnsprodusentene lansert nye vedovner med effekt helt ned i 2,5 kilowatt.

I tillegg til strømprisen er naturlig nok varmepumpene en tøff konkurrent for bioenergibransjen. Hojem snakker om den rivende utviklingen i varmepumpeteknologi og innser at bioenergi ikke kom så godt ut av oljefyringsforbudet som han hadde håpet:

– Vi må være så ærlige med oss selv at vi sier at vi ikke greide å kapitalisere på forbudet i så stor grad som vi trodde. Der er det enkelte andre bransjer som har vært flinkere, sier han.

Brukervennlige

– Moderne pelletsanlegg for privatboliger er noe helt annet enn det var for ti år siden. De er veldig brukervennlige og helt uproblematiske for brukerne, sier han.

– På den måten står de lite tilbake for en varmepumpe. Det er nok en del som kunne ha valgt å erstatte oljefyren med våre løsninger, som har valgt andre løsninger. Det er ikke sikkert at de har tatt dårlige valg, men der kunne vi vært flinkere og der skal vi være flinkere.

Informasjonsunderskudd

Johannes Fjell Hojem mener at bioenergibransjen sliter med et informasjonsunderskudd. Det tar foreningen selvkritikk på. Det gjelder private boligeiere, men også kommuner som skal varme opp for eksempel et rådhus og kanskje kan bygge en flisfyr som forsyner en skole samtidig.

– Det handler om innkjøpskompetanse. Hva bestiller du? Bestiller du en varmepumpe, eller bestiller du en varmeløsning? Det er en del av medlemmene våre som melder tilbake at de taper anbudskonkurranser selv om de mener at de kan levere en løsning som er bedre økonomisk på lang sikt, forteller han.

Varme som biprodukt?

I fremtiden kommer mye til å forandre seg. Norsk Bioenergiforening har blitt med i Norsk Biokullnettverk, og medlemmene kan også komme til å engasjere seg i andre sektorer som har mindre med energi å gjøre:

– Om femti år kan det hende at varme er ett av produktene våre, mens hovedproduktet er noe helt annet. Vi må være åpne for at bransjen kan endre seg, selv om jeg tror at tradisjonell vedfyring og flisfyring kommer til å bestå i overskuelig fremtid, sier Johannes Fjell Hojem.