BÆREKRAFT
Gjenbruk: Ikke bare bra for miljøet
Det går ut over miljøet å lage nytt, men det er ikke bare bra å bruke gammelt, heller. Bruker du gamle toaletter om igjen, kan du for eksempel tredoble vannforbruket.
Råvarebruken går ned og sparer klimaet, men vannforbruket øker:
– Nå bruker toalettet tre og seks liter per spyling, og i hovedsak tre liter. Tidligere var det oppe i hvert fall i ni liter, sier Are Skaar Nielsen.
Teoretisk
Fagsjefen i Rørentreprenørene Norge legger ikke skjul på at han er skeptisk til deler av gjenbruksbølgen. Det høres besnærende ut å spare klimaet med å bruke gammelt om igjen, men regnestykket er litt mer komplisert for den som er ute på byggeplassen og skrur enn for den som sitter foran skjermen og regner.
– Sintef har gjort noen levetidsbetraktninger på rør. Det blir veldig teoretisk. Det er vanskelig å trykkteste ytterrøret, og hvis det har ligget i en konstruksjon i mange år, kan det ha blitt perforert av spiker eller stifter uten at det er synlig på røret, sier Nielsen.
Miljøtvilsomt
Det er ikke den store kostnaden i et byggeprosjekt å kjøpe 1000 meter rør-i-rør.
– Det er ikke én 2”×4” som koster penger; det er det samlede regnskapet. Økonomisk går det an å spare noen tusen kroner på et stort bygg ved å gjenbruke en del materiell, men det spørs om det lønner seg i lengden, peker han på.
Are Skaar Nielsen tror ikke det er spesielt miljøriktig å bruke om igjen et gammelt servantbatteri som det må skiftes innmat i om tre år. På de skjulte konstruksjonene mener han at slik gjenbruk ikke er aktuelt i det hele tatt. Litt annerledes er det med porselenet:
Design
– En ren servant er grei å gjenbruke. Da er det design det går på; om brukeren vil ha det gamle. Kjøkkenkummen kan du selvfølgelig bruke om igjen, sier han.
Heller ikke med de synlige installasjonene er alt så enkelt som det kan se ut:
– Miljøperspektivet er vanskelig å måle. Skal du bruke en armatur som er ti år gammel, skal du være sikker på at det går an å få tak i reservedeler ennå, sier Nielsen.
Berget av Bergen
Trondheim kommune har allerede ombrukslager; Bergen har fått tilskudd til å etablere.
Det har fått det ambisiøse navnet «Berget av Bergen». Klimasats-prosjektet har fått fire millioner kroner til å lage digital database, lager og verksted for å kunne reparere, oppbevare og ombruke byggematerialer, inventar og møbler.
Kommunen trekker frem armaturer, toaletter og dører, men også tunge strukturer som hulldekker i betong og stålkonstruksjoner. To skoler, to sykehjem og en barnehage er eksempler på prosjekter der det skal satses på ombruk.
I Trondheim har gjenbrukslageret allerede hindret flere titalls tonn i å bli kastet. Kommunen begynte med å plukke de mest lavthengende fruktene, forteller gjenbrukskoordinator Petter Nerbye Grønbeck.
