Tøffere på tilbakeslag

Produktsjefen i Axflow fastslår at det ikke bare er maten folk blir dårlige av i Norge.
– Nedover i Europa er det mye mer grunnvann. Vi tar overflatevannet, og det er ikke alltid så bra, sier han.

Tilbakeslagsfokus

Schlytter snakker om at det er veldig fokus på tilbakeslagssikringsventiler om dagen. Myndighetene er offensive og følger opp. Selv reiser han rundt og forteller kommunene om problemet.

– Nå sist var jeg i Sola. Det er mange som ikke er klar over dette, sier han.

«Dette», det er først og fremst det som står i NS-EN 1717, standarden om beskyttelse mot forurensning av drikkevann. Standarden stiller krav til utstyr for å hindre forurensning ved tilbakestrømning. Tilbakeslagsventiler, blant annet.

Sjekker abonnenter

– I Sverige sitter departementet og passer på at alle følger standarden. I Norge sitter alle på hver sin tue. Men Mattilsynet er veldig på hugget nå, og Oslo har to ansatte som bare går rundt og sjekker risikoabonnenter, sier Schlytter.

Risikoabonnenter, det vil si for eksempel kjemisk industri, bensinstasjoner, vaskehaller, renseanlegg og pumpestasjoner. Blir det tilbakeslag der, så kan det komme langt mer alvorlige ting enn vann.

Han snakker om et konkret byggeprosjekt for tre år siden. I byggeperioden kom vannet fra hovedledningen, helt uten noen slags ventil.

Vanskelig å nå rørleggerne

– Det er veldig mye å ta tak i. Og mange spør. Jeg skal til Hamar og fortelle om dette til Norsk Vann, og vi får mange telefoner. Oslo kommune er blitt veldig strenge, sier Schlytter.

Han er klar på at mange rørleggere ikke vet hva som kreves av dem. Ikke er det enkelt å nå dem med lærdommen, heller.

– Jeg har holdt kurs hos grossistene, men rørleggerne har lite tid til slikt. Dette er et langt lerret å bleke. Rørleggerbedriften må holde foredrag for gutta, sier han.

Paal Schlytter trekker frem Ålesund som en foregangskommune til å følge kravene. Det kom etter at det gikk galt: – De fikk fiskeslo inn på hovednettet, forteller han.