Fjernstyrer flyplasser fra Bodø

Flyplassen i har verdens største senter for fjernstyrte tårn. Men den er ikke så verst på fjernstyring av bygg, heller.

– Det er mange lufthavner som ikke har døgnbemanning. De har ikke så stor kapasitet, og så er det ikke sikkert de har noen som kan kjøling eller ventilasjon. Ofte er det en brannmann eller maskinkjører som skal drifte anlegget, og han går gjerne ikke inn og ser på SD-en hver dag, sier Øystein Madsen.

Motor falt av

Han er teknisk sjef på Bodø lufthavn. Der har han ansvaret for en komplisert flyplass med omstilling både bort fra militær drift og på vei mot flytting av hele flyplassen. Men han følger også med på flere andre lufthavner rundt i landsdelen.

– Det er forskjellige toppsystem på forskjellige flyplasser. Noen steder kan jeg bare logge meg inn på systemet deres, så ser jeg hva alarmene er, forteller Madsen.

Andre steder er det ikke slik. Honningsvåg, for eksempel, har så nytt anlegg at det ikke var så aktuelt å bytte bare for at Bodø skulle kunne følge med.

– Jeg har også vært på en lufthavn med et ganske nytt bygg. Der slo de opp alle dørene, for det var overtrykk. Dette var brukere, ikke driftere, så de var usikre på hva de skulle gjøre. Det viste seg at spjeldmotoren hadde falt av, forteller han.

Tre SD-anlegg

Heller ikke i sin egen stab i Bodø har han utelukkende faglærte byggdriftere.
– Vi har tatt inn maskinkjørerne i teknisk avdeling og satt bort maskinkjøringen til eksterne. Nå har vi elleve driftsteknikere. Fem av dem er elektrikere, og vi har byggdrifter, en elektroingeniør og en rørleggermester, sier Madsen.

Lufthavnen har tre forskjellige SD-anlegg bygd over 32 år. Brannovervåkningen går også på SD-anlegget.

– Hvis vi har høy temperatur over en viss tid, har vi ikke lov til å starte opp igjen flytrafikken før vi har testet ut, forklarer han. Med andre ord: Her kan en alarm få store konsekvenser hvis den ikke følges opp raskt.

Bygd for krig

– Jeg har ansvaret for rullebanen, som vi leier. Den er veldig tungvinn å drive. Den er bygd for krig; ikke for effektiv drift. Derfor blir det veldig mye kjøring sammenlignet med en sivil lufthavn. Så er det terminalbygget på 17.000 kvadratmeter, sier han og ramser opp en rekke andre bygg. Og ikke minst: Fjerntårnsystemet, som er bygd for å drive 15 tårn, men som skal bli noenogtyve.

Totalt har Bodø lufthavn 187 kameraer, pluss dem som lånes av Forsvaret. Reglene for å lagre, bruke og gi ut bildene er strenge. Flere ser bildene, sikkerhetsselskapet er de eneste som kan styre kameraene, men Madsen og folkene hans på driftssentralen er de eneste som kan spole tilbake.

– Vi har satt kameraene sånn at hvis en dør blir brutt opp, er bildet du får, ti sekunder gammelt. Dermed ser du personen før han har gått inn, forteller Madsen.

Vanligvis er det helt udramatisk. Det er noen som glemte ett eller annet og ikke tenkte seg om. De «skulle bare».

Dataanlegg varmer opp

– Ellers har vi åtte reservekraftaggregat med stort og smått. Ikke alle er på selve flyplassen. Halvparten av dem skal kunne holde alt i drift. Alt som er kritisk, er dublert. Også ventilasjonsanlegget og kjølemaskinene. Kjøleanlegget er mye mer kritisk enn varmeanlegget, slår han fast.

Datasenteret i tårnbygget dekker nesten hele oppvarmingsbehovet på terminalbygget. Widerøe leverer returvarme til fjerntårnsenteret, og lufthavnen selger også energi til Bodø Varme.

– Alle dager der du er under 15 grader, trenger hangarene varme. Det er dessverre flest av de dagene. Datarommet står i et mørkt rom inne i bygget og krever omtrent samme kjøling hele året, forteller Øystein Madsen på Bodø lufthavn.