Dette skal jeg si til næringsministeren

Markedsnær robotisert produksjon har livets rett. Virkemiddelapparatet bør kanalisere sine innsatser mot eksisterende industri og tilpasse skattesystemet for større investeringer. Gjør det lønnsomt å investere i automatisert produksjon.

Av Bjørn-Osvald Skandsen, administrerende direktør i Systemair AS

Systemair har fabrikk i Norge som produserer ventilasjonsaggregater til bruk i kontorer og skoler over hele landet. På torsdag får vi besøk av næringsministeren, og dette er hva jeg har tenkt å si til ham.Gjør det lønnsomt å investere i automatisert produksjon. Videre vekst i verdiskapingen i industrien går mest sannsynlig via investeringer som effektiviserer måten det produseres på. Dvs. mer automatiserte prosesser og flere roboter.Norge er et av de dyreste landene i verden. For mekanisk produksjon er det særlig tre drivere for kostnader; stål, strøm og mannetimer. Stålprisen er styrt av råvarepriser internasjonalt og er lik for alle. Strøm er billig i Norge. Det er mannetimene som er Akilleshælen.Å effektivisere en allerede effektiv produksjon er ikke helt trivielt. Den detaljkunnskapen som kreves for å sette opp en robotisert produksjon, er basert på inngående erfaring fra hvordan produkter produseres og norske krav til de ferdige produktene. Den tar tid å utvikle, men gir samtidig unikt og varig konkurransefortrinn om man tar seg råd til å investere i den. Vi tror på markedsnær robotisert produksjon.Det gis ubegrensede skattefradrag for gjeldsrenter, og reglene for formuesbeskatning har i mange år favorisert dem som setter pengene sine i eiendom framfor industri. Siden eiendomsinvesteringer er høyt belånt, er verdisettingen av formuen lav. Det er lett å forstå hvorfor det overinvesteres i eiendom, mens det underinvesteres i kapitalintensiv industri hvor formuen skattes kraftig. Trenger det være sånn?Jeg ønsker meg at det blir like lønnsomt å investere en krone i industri som en krone i et hotell. Kan vi få industriens svar på Skattefunn, kanskje?Ta industrien med på råd. Enkelte innstramminger og velmente endringer i regelverket kan få store ringvirkninger i praksis. Strengere krav til dokumentasjon, sporbarhet og tilrettelegging for sirkulærøkonomi osv. er alle gode ting hver for seg. Vi liker høye krav, det presser ut de useriøse, men til sammen kan det bli krevende. Justeringer i lovverket betyr gjerne at produktet må endres, rutiner dokumenters, databaser opprettes og nye kunnskaper tilegnes. Det driver overheadkostnader som ingen er villige til å betale for, heller ikke de offentlige aktørene. Å bare stille strengere krav kan derfor være skummelt på sikt. Man bør begynne med de justeringene som gir god effekt og som det ligger mest til rette for. Her kan politikerne være nyttige som pådrivere i prosesser hvor industrien kan bidra.Kanaliser forsknings- og utviklingsressursene med tanke på verdiskaping. Vi kommer ikke til å leve kun av det nye i framtiden, selv om man kan få inntrykk av det. 3D-briller, IoT, Cloud og ulike start-ups høster store overskrifter, og vil bidra positivt på mange områder. Helt sikkert. Men hovedoppgaven for virkemiddelapparatet bør være lønnsom næringsutvikling, med vekt på utvikling. Virkemiddelapparatet bør gjøre seg mer kjent med, og nyttig for, eksisterende industri og bidra til at den utvikles videre. Grunnen til at den eksisterende industrien finnes, er at de lager et produkt det er et marked for. Risikoen for utvikling her er derfor mindre.Innovasjon er så mangt. Ikke alle mellomstore virksomheter har kapasitet til å sette seg inn i hvilken hjelp de kan få, og mangler kompetansen til å finne fram i et apparat som kan oppfattes som fragmentert og uoversiktlig. Men innovasjon er nødvendig. Evnen til kontinuerlig problemløsning, i form av produkt- og prosessinnovasjoner, kjennetegner norsk industri som lykkes. Selv om disrupsjon er spennende, er evolusjon kanskje like viktig. På kort sikt er det evolusjonen vi lever av. Vi trenger begge deler og en næringsminister som er talsmann for videre utvikling av de tradisjonelle, veldrevne selskapene med lønnsomme arbeidsplasser. Å bevare disse er god aktiv næringspolitikk.Fagarbeideren er lønnsom. Automatisert produksjon vil på sikt drive fram endring i arbeidsstokken, hvor det blir behov for ingeniører med ny kompetanse – det er de fleste enige om. Men den dyktige montøren og fagarbeideren vil fremdeles stå sentralt. For selv om alt kunne ha vært robotisert, er det langt fra sikkert det er lønnsomt å gjøre det. Vi som driver produksjon vurderer dette nøye hver dag. Industrien vil sysselsette personer med ulik kompetanse ikke fordi noen ber oss om det, men fordi vi vil. Det er lønnsomt.