Arthur Buchardt om VVS-bransjen:
Mest bakoverlent og minst nyskapende
Arthur Buchardt er en av landets største eiendomsutviklere, og årlig kjøper han VVS-tjenester for mangfoldige millioner kroner. Han mener VVS-bransjen har en lang vei å gå både når det gjelder kunnskap, kundeoppfølging og kreativitet.
– VVS-aktørene er de mest bakoverlente og minst kreative i et byggeprosjekt, sier Arthur Buchardt i selskapet AB Invest.
De dummeste håndverkerne
Buchardt er en av Nordens ledende hotellutviklere og gjennom selskapet AB Invest eier han en rekke hoteller både i Norge, Sverige og Finland. Selskapet har også flere boligprosjekter under utvikling, og Buchardt er derfor en stor kjøper av VVS-produkter og tjenester.
Han har nå passert 70 år med god margin, men er fortsatt i full vigør. Da NemiTek slo på tråden, satt han i bilen, på vei til et byggemøte i Brumunddal.
Etter et liv i eiendom har Buchardt gjort seg opp noen tanker om VVS-bransjen, og tilbake i 2014 uttalte han i et foredrag for rørbransjen at «rørleggerne er den dummeste håndverkeren».
Uttalelsen var ikke bokstavelig ment, men det han siktet til var at bransjen sto bak mange av feilene i byggeprosjektene og at næringen i tillegg var lite opptatt av innovasjon og utvikling.
Det har nå gått syv år siden uttalelsen i 2014, og kanskje har den erfarne eiendomsutvikleren endret oppfatning av VVS-bransjen.
– Det er ikke det at bransjen gjør så mange feil, men fortsatt opplever jeg daglig en VVS-bransje som er lite kundeorientert og som ikke er opptatt av å være proaktiv og tilby nye løsninger, sier Buchardt .
Mye mas med kunder
Det er ikke bare som eiendomsutvikler og investor at Buchardt har erfaring med VVS-bransjen, han har også vært styreleder i Comfort. Han kjenner med andre ord bransjen fra flere sider.
Hva som er årsaken til det litt dystre bildet han tegner, er han likevel usikker på.
– Det kan være at de har det for godt. Realiteten er uansett at på det aktuelle prosjektet som jeg nå er på vei til, så har jeg aldri møtt VVS-entreprenøren. Dette handler ikke om at jeg er spesielt selskapssjuk, men selv forsøker jeg å pleie mine kunder, sier Buchardt.
Han forteller at kundeoppfølging for han blant annet handler om å opprette en god dialog og å spørre kundene om de er fornøyde og om det er noe han kan gjøre bedre og annerledes.
– I dette konkrete prosjektet snakker vi om en av landets ledende VVS-entreprenører. Man skulle kanskje tro at de var opptatt av at jeg som kunde var fornøyd, men jeg har altså ikke sett noe de til. Fokuset på kundeoppfølging er fraværende, det er ingen kommunikasjon og null kontakt, sier Buchardt.
Etterlyser økt yrkesstolthet
Han vet ikke hva som skal til for at dette skal endre seg, men tror at det blant annet handler om yrkesstolthet.
– Hver enkelt, både de som leder prosjektene og de som gjør jobben på byggeplassen, må stille seg spørsmålet, hva er det egentlig vi har prestert i dag. Ville jeg som kunde vært fornøyd med dette, sier Buchardt.
Han mener også at man som bransje må få opp kunnskapsnivået om både nye løsninger, produkter og forskrifter.
– For å være proaktiv må man vite hva som rører seg av produkter og løsninger i markedet. Derfor er det viktig at kunnskapsnivået og fokuset på kompetanseheving er høyt, sier Buchardt.
– Gode prosjekter krever også opplyste byggherrer
Arthur Buchardt kritiserer VVS-bransjen. Administrerende direktør for Rørentreprenørene, Marianne W. Røiseland, snur litt på flisen og etterlyser også mer opplyste byggherrer.
– Arthur Buchardt berører i sin kritikk et sentralt punkt, nemlig kontraktsform. Mange større byggeprosjekter utføres som totalentrepriser, noe som ofte gir byggherren bare ett kontaktpunkt, totalentreprenøren. Dersom man som byggherre er opptatt av kvalitet, noe jeg oppfatter at Buchardt er, og derfor ønsker dialog også med utførende underentreprenører, så er kanskje ikke dette den beste kontraktsformen, sier administrerende direktør for Rørentreprenørene, Marianne W. Røiseland.
Hun forteller at Rørentreprenene derfor lenge har ment at man som byggherre, spesielt i større prosjekter, bør dele opp entreprisen for å sikre bedre kvalitet og kontroll.
– Vellykkede prosjekter handler derfor vel så mye om opplyste byggherrer som en opplyst VVS-bransje. Vi er derfor veldig glade for at trenden med samspillkontrakter er i ferd med å bre stadig mer om seg. Dette er en kontraktsform som krever tidlig involvering og god dialog, noe som er bra både for byggherre, alle involverte fag og ikke minst for prosjektet, sier Røiseland.
Dumt å ikke følge med i tiden
Arthur Buchardt gikk nylig ut og kritiserte VVS-bransjen for å være lite kunnskapsdrevet, kundeorientert og kreativ. Røiseland tror ikke at Buchardt helt har fått med seg den utviklingen som har skjedd i bransjen de siste årene.
– Bildet er selvsagt ikke entydig, heller ikke i rørbransjen, men generelt så har utviklingen i bransjen vært stor de siste årene. Mange av bedriftene har tatt store digitaliseringsgrep og vi ser for eksempel at BIM blir stadig mer utbredt. Vi har også sett en utvikling hvor de store VVS-kjedene brer om seg, noe jeg tror har vært med å bidra til et høyere kundefokus, sier Røiseland.
Hun tror at det Buchardt egentlig ønsker å si er at det er dumt av VVS-bransjen å ikke følge med i tiden og utvikle seg.
– Det har han selvsagt rett i. Utviklingen både når det gjelder løsninger og produkter er stor, og skal man henge med, så må følge godt med. For de som tar dette på alvor, og som henger med i tiden, så er dette utelukkende en positiv utvikling. Med mer avanserte systemer og bygg, så øker også kravene rørleggerfaget. Faget blir kompetansedrevet, noe som betyr at det stilles større krav til de aktørene i næringen. På sikt kan dette også bidra til å øke statusen til faget, sier Røiseland.
Tre nøkler for suksess
Røiseland mener det er tre ting som er avgjørende for fremtidig suksess for landets mange rørleggerbedrifter. For det første må man være dyktig i faget sitt, noe som krever at man til enhver tid holder seg oppdatert. For det andre må man være der kunden er, og for det tredje så må man løse de problemene som kunden har.
– Er man dyktig, til stede og samtidig tar hånd om kundens utfordringer, så har man skaffet seg kunder som kommer tilbake. Dette høres kanskje veldig enkelt ut, men det krever at man er i endringsmodus og at man er åpen for den utviklingen som skjer. Man må også ta på alvor de utfordringene som kunden har og være lydhør for hva de egentlig ønsker hjelp med. Løser man dette, så tror jeg man har en lys fremtid i faget, sier Røiseland.
