Sprinkleranlegg venter på å eksplodere

– Feil på alle nivåer. Både DiBK og Justisdepartementet synes det er helt greit at foretak holder på med ting de ikke har kompetanse på, sier Fedøy.

Branningeniøren med master i slukkeanlegg sitter i styret i Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO). Han har skrevet organisasjonens rapport om sprinklereksplosjonen i Kristiansand i juni i fjor.

Kritikken er knusende, og det er først og fremst myndighetene som får gjennomgå. Det er i dag «ingen organisatoriske tiltak som legger til rette for å oppdage, varsle og utbedre kritiske svikt i de tiltak som skal sikre samfunnet. Siden disse organisatoriske sviktene ikke bare gjelder enkelte organisasjoner/nivå, må dette karakteriseres som en systemsvikt på nasjonalt nivå», heter det i rapporten.

Sprengte skalaen

Det var tidlig på ettermiddagen 15. juni i fjor at politiet fikk melding om en kraftig eksplosjon i et kontor- og næringsbygg i Kristiansand.

Da nødetatene kom til stedet, var det store skader på bygget og én person var alvorlig skadet.

Om morgenen hadde kommunen spylt i en nedgravd vannledning. Kommunens folk hørte høye lyder fra rommet der sprinklersentralen sto og oppfattet at selve sprinkleranlegget ristet. Vaktmesteren ble varslet og kontaktet rørleggeren som bygget hadde avtale med.

Rørleggeren så at nålen på manometeret sto langt forbi toppen av skalaen, som går til 25 bar.

Normaltrykk er rundt 7 bar.

Blå eksplosjon

Da rørleggeren kom frem, hadde vibrasjonen stoppet. Men han oppfattet at anlegget hadde høyt trykk og at manometeret fremsto som ødelagt. Han bestemte seg for å tømme sprinkleranlegget.

Mens rørleggeren sto i teknisk rom og så på at sprinkleranlegget ble tømt, eksploderte rommet med en blåaktig farge. Ytterveggene rundt teknisk rom der sprinklersentralen sto, ble blåst ut, og bygget fikk store skader.

Sannsynligvis har spylingen fått vannrørene til å vibrere. Det har forplantet seg til sprinkleranlegget. BFO mener at det er en sannsynlig teori at korrosjons-/passivsjiktet inne i rørene løsnet. Det har fått prosessen med å danne hydrogen til å gå fortere, noe som har gitt en hurtig trykkøkning.

Kritiserer kommunen

Fedøy skriver om en serie av feil og mangler i arbeidet med sprinkleranlegget.

Ansvarlig prosjekterende firma har ikke levert samsvarserklæring til hverken midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Det kreves slik samsvarserklæring for å få ferdigattest, men kommunen vil ikke fortelle BFO hvorfor den har gitt attesten likevel.

Ifølge rapporten har ikke kommunen noe skriftlig kvalitetssikringssystem for å påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes. Et slikt KS-system ville i tilfelle ha dekket også ferdigattester. BFO-rapporten forteller også at hverken prosjekterende firma eller utførende firma vil si noe om forholdene rundt byggesaken eller om kompetansen sin på sprinkleranlegg.

Ikke sjekket

Slike anlegg skal ha forskjellige ettersyn hver uke, hver måned, hvert kvartal og hvert halvår. Det er ikke dokumentert at det er gjort noe slikt ettersyn. Årlig vedlikehold etter kravene er heller ikke dokumentert.

«I tillegg er det ingen fysiske merker på selve sentralen som normalt kommer fra verktøy som er nødvendig for å åpne alarmventilen, og pakningsdeler viser klart at de aldri har vært løsnet. Til Arbeidstilsynet har entreprenør opplyst at "Anlegget er også gjenstand for løpende ettersyn og vedlikehold". Dette er ikke korrekt», heter det i rapporten.

For sju år siden hadde forsikringsbransjen en rekke saker med hydrogengass, korrosjon, høyt trykk og sviktende rør. Alle dreide seg om galvaniserte rør i våtanlegg – det samme som var brukt på bygget i Kristiansand.

Feil på nesten alle

BFO-rapporten peker på en 18 år gammel undersøkelse fra Opplysningskontoret for sprinkleranlegg som viste at 92 prosent av sprinkleranleggene bygges feil. Undersøkelsen hadde svakheter, men ingen har tilbakevist hovedkonklusjonen, skriver Arnstein Fedøy.

I dag kreves det utdanning som mester, ingeniør eller master, og erfaring på fagfeltet, for å prosjektere, installere og kontrollere sprinkleranlegg.

«Ingen av de berørte firma har i dag dokumentert en slik kompetanse. Det er også meget uheldig at samme firma/person som har foretatt prosjekteringen, også er den som foretar årlig kontroll, all tid det ikke har vært uavhengig kontroll», heter det i rapporten.

– Dette er normalen

– Søker, kommune, prosjekterende, utførende, kontrollerende – ingen av disse leddene fungerer. Dessverre er det dette som er normalen, kommenterer Arnstein Fedøy.

– Det foreligger heller ikke noe system som kan rette opp disse tingene. Når systemet ikke fungerer, har ikke feilene noen mulighet for å bli oppdaget.

BFO har arbeidet mye med kravet om at alle må ha utdanning.
– Det er fremdeles ingen i DiBK som etterspør dokumentasjonen på at du faktisk har utdanning, og dermed er vi like langt, sier han.

Skriver til departementene

– Det triste oppi det hele er at de som ikke ønsker og evner å følge reglene, er de store økonomiske vinnerne. Derfor har de ikke noen grunn til å endre seg.

Fedøy peker på at det er DiBK som har ansvaret for byggesakdelen, mens Justisdepartementet har ansvaret for brannloven.

Nå skriver han til både Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og også til Sivilombudsmannen, som har jobben med å se etter at den offentlige forvaltningen gjør jobben sin.
– Jeg tror faktisk ikke at ministrene i disse departementene er klar over hva som foregår. Vi kan ikke leve med sånn som situasjonen er nå, sier Arnstein Fedøy.