Sweco skal friste folk ut av hjemmekontorene

Egentlig vet vi ingenting om «det nye arbeidslivet» etter hjemmekontorårene.
– Vi går inn i det ukjente, sier Stami-sjef Pål Molander.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har nemlig fått i oppdrag å gå gjennom all den internasjonale forskningen om hvordan arbeidslivet kan organiseres med en kombinasjon av arbeid hjemmefra og på kontoret hos arbeidsgiveren.

Oppgavene må styre

– Hovedfunnet er at dette er veldig lite studert. Kunnskapen på det vitenskapelige nivået er skral, sier Molander.

På «Fremtidens arbeidsplass»-webinar hos Malling & Co fortalte han at de som har lykkes med kombinasjonen, har gjort tre ting: De er veldig tydelige på at det er oppgavene som skal styre hjemmearbeidet – det skal ikke være «hver tirsdag og torsdag»; det må være når oppgavene som skal gjøres, ikke krever så mye samhandling. Dessuten skal ikke dagene på hjemmekontor være for mange, og det skal være frivillig.

Langvarig pilot

– Kontoret skal knytte mennesker sammen, sier Vivi-Ann Conradi hos Sweco.

Hun arbeider med et langvarig prosjekt for å finne ut hvordan fremtidens Sweco-hovedkvarter skal være.
– Vi har brukt to år på å pilotere det nye arbeidsplasskonseptet. Nå skal vi teste en pilot i godt og vel to og et halvt år, forteller hun. Da skal Sweco bruke sensorer for å se hvordan de ansatte faktisk bruker arealene. Resultatene gir argumenter for hvordan det nye hovedkontoret bør se ut.

Conradi og Sweco vil gjerne skjele til hotellnæringen:
– Da vi startet med nytt hovedkontor, var det tre gule lapper som hang på speilet. De henger der fortsatt. Der stor det at kontoret skal være en destinasjon for en frydefull jobbhverdag med en følelse av hotell, sier hun.

Det viktigste er fremdeles at arbeidsoppgavene skal gjøres.

– Det skal være gode verktøy for å kunne gjennomføre jobben. I tillegg er det noen som synes det er godt å slippe å pendle. Vi må lage kontoret slik at de får lyst til å komme; vi må tiltrekke dem inn til kontoret. Der skal det være bedre kaffe og bedre lunsj enn du har hjemme. Når du får disse tingene, trekker du folk inn og gir dem mulighet til å få den frydefulle jobbhverdagen, sier Vivi-Ann Conradi.

Sensorer

DNB bruker også sensorer til å finne ut hvordan arbeidslokalene fungerer.

– Vi har vært i en periode hvor det har vært veldig mye synsing. Med sensorer kan vi til enhver tid telle hvor mange som er i hver enkelt etasje og i hvilke soner. Hvilke soner skal vi bygge nå i en usikker hverdag? Blir stillesonene brukt? Blir samhandlingssonene brukt? spør Kenneth Bull, som er sjef for arbeidsplassinnovasjon og digitalisering i bankkonsernet.

– Vi gjør det samme: Måler med sensorer. Det gir et veldig godt signal om vi skal endre bruken, om det skulle vært stillesone og om det er behov for flere møterom. Deler av dette har vi ikke gode tall på, sier Christin E. Bøsterud i EY.

Arealbehov

Spørsmålet er hva den nye arbeidshverdagen betyr for behovet for kontorlokaler.
– Jeg tror vi trenger mindre arealer, men høyere kvalitet, sier Hege Maria Eriksson i Statsbygg.

Analysesjef Haakon Ødegaard i Malling & Co, derimot, mener at det er vanskelig å redusere arealene:
– Det blir økt areal til digital samhandling, konsentrasjonsarbeid, innovasjon, kulturbygging og kunnskapsdeling, sier han. Konklusjonen hans: Etterspørselen etter kontorareal vil øke fremover.