OLJE: Når oljen presser opp lønningene, må rørleggerne hentes fra andre land, beskriver Erling Røed Larsen.

Umulig å få nok norske rørleggere

ARENDAL: Norge må fortsette å hente rørleggere fra utlandet, fastslår Oslomet-direktør Erling Røed Larsen. Grunnen heter «Balassa-Samuelson-effekten». På forståelig norsk: Oljepenger.

Publisert

Forskeren forklarte, mens politikerne kranglet. Slik ble det da Arendalsuka diskuterte fremtidens fagarbeider, også.

Erling Røed Larsen er avdelingsdirektør på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på Oslomet. Han sier rett ut at Norge aldri kommer til å bli selvforsynt med rørleggere. I hvert fall ikke så lenge landet produserer olje.

Forklaringen ligger i Balassa-Samuelson-effekten.

Olje driver opp lønningene

– Når et land finner olje, begynner oljesektoren å by opp lønningene for å få tak i arbeidskraft. Lønningene stiger. Da kommer konkurranseutsatt sektor – de som konkurrerer med utlendingene – i trøbbel, sier Larsen.

Det er vanskelig å svare på de høye lønningene i oljesektoren. Prøver de å øke lønningene uten å øke prisene, så går de konkurs. Øker de lønningene og dekker det inn med høyere priser, blir de utkonkurrert. Sitter de stille i båten og lar være å gjøre noe, mister de de ansatte.

Klarer seg med utlendinger

– De kan øke lønningene og satse på at de blir mer produktive. Dette har norsk konkurranseutsatt sektor gjort. De er blant de mest produktive i verden simpelthen fordi de som ikke er produktive, har gått konkurs, forklarer Oslomet-direktøren.

Klarer de ikke å bli mer produktive, så er den eneste muligheten å hente arbeidsfolk i utlandet. De kan gjøre det samme oppdraget for litt lavere lønninger.

– Dette har Norge gjort, og det er nettopp på grunn av dette at næringen har klart seg, sier Erling Røed Larsen.

Han omtaler arbeidstimer som «Norges lommebok». Lommeboken har økt fra tre og en halv til fire milliarder arbeidstimer.

Blir ikke selvberget

– Økningen kommer i hovedsak fra Polen, Sverige, Danmark og Baltikum. Vi henter inn arbeidskraft for å dekke inn den vi ikke har selv, sier han.

Hvis arbeidskraften trenger særnorsk kompetanse, for eksempel språk, så vil den ikke kunne hentes i utlandet.
– Men frisører, rørleggere og tømrere – de kan hentes fra utlandet, fastslår Larsen.

– På spørsmålet om Norge kan bli selvberget med fagarbeidere, er svaret «nei» i overskuelig fremtid. Hovedsakelig fordi vi produserer olje. Alt vi tar i, blir dyrt, og vi har mye oljepenger som kan konverteres til utenlandske arbeidstimer, sier Erling Røed Larsen.

Mange vil ikke bli fagarbeidere

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen er bekymret fordi den lave selvforsyningsgraden av fagfolk kan rive bunnen ut av hele byggebransjen.

– Dessuten blir bransjen avhengig av konjunkturer i andre land. Hvis Polen er inne i en høykonjunktur, kommer de ikke hit for å arbeide. Har vi da ikke en base, er vi sårbare. Pandemien viser dette: Der vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, er vi sårbare, sier Isaksen.

Obos-sjef Daniel K. Siraj peker på at fagarbeidere til byggenæringen bare rekrutteres blant en liten del av ungdommen. Nesten alle er gutter. I de største byene skal alle helst bli akademikere. Og 70 prosent av minoritetsungdommen tar studiespesialiserende.

– Det er synd. De som er fagarbeidere, er bedre i stand til å omstille seg til det bærekraftige samfunnet vi skal inn i, sier Siraj.

Powered by Labrador CMS